Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1888 (2017-2018)
Innlevert: 20.06.2018
Sendt: 20.06.2018
Besvart: 27.06.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Frp vil vise til at toppidrettsutøvere opplever vanskeligheter med å kombinere studier og en toppidrettskarriere.
Vil statsråden vurdere tiltak som gjør det lettere for toppidrettsutøvere å kombinere en idrettskarriere med studier?

Begrunnelse

Frp mener at alle som er kvalifisert, skal ha mulighet til å ta høyere utdanning uavhengig av økonomi. Vi er derfor glade for at det er innført 11 måneders studiestøtte, og for at stipend og lån har økt i periodene med borgerlig regjering.
Frp er opptatt av at studenter med særskilte behov må få ekstra tid til å sluttføre en påbegynt utdanning. Disse må ha muligheten til å kunne oppnå tilleggslån/tilleggsstipend når dette er dokumentert av utdanningsinstitusjonen/lege. I forlengelsen av dette mener vi det bør være rom for fleksibilitet også for andre grupper som må ha andre studieopplegg enn A4-studenten. Toppidrettsutøvere er en slik gruppe, som Frp mener det kan og bør legges til rette for.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Utdanningsstøtteordningen har som formål å bidra til muligheter til utdanning uavhengig av økonomisk bakgrunn, noe regjeringen også har trukket frem i Jeløya-plattformen. Støtteordningen skal legge til rette for at studenter kan arbeide effektivt og med gode resultater, samtidig som den skal sikre et samfunn med høyt kunnskapsnivå.
I dag gis det støtte i samlet inntil åtte år til utdanning, inkludert folkehøyskole, fagskole og høyere utdanning. Det gis normalt støtte i tråd med søkerens studiebelastning; ved deltidsutdanning blir studiebeløpet regnet til halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler, avhengig av planlagt studiebelastning. Det gis likevel unntak for studenter som er forsinket på grunn av sykdom, fødsel eller nedsatt funksjonsevne.
Universiteter og høyskoler har på sin side et konkret krav om å legge til rette for studenter med særskilte behov, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-3 Læringsmiljø nr. 5: "Institusjonene skal så langt det er mulig og rimelig legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium." Institusjonene må selv vurdere hvilken grad av tilrettelegging som er mulig og rimelig.
For enkelte grupper kan det oppstå situasjoner med andre utfordringer enn flertallet av studentene møter, som gjør at man kan ha behov for økt fleksibilitet. Toppidrettsutøvere er et eksempel på en av flere grupper som ønsker bedre tilpasning enn i dag.
Utdanningsstøtteordningen har generelt vært tilpasset behovene til de yngste studentene som hovedsakelig studerer på fulltid. Av hensyn til likebehandling, har det generelt ikke blitt gitt unntak for enkelte grupper. Studentgruppen i sin helhet blir imidlertid stadig mer mangfoldig. I Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning pekte regjeringen på at utdanningsstøtteordningene bør bli mer fleksibel med rom for individuelle tilpasninger. Dette vil regjeringen følge opp, og vurdere tiltak for å sikre økt fleksibilitet i utdanningsstøtteordningen, som bedre kan legge til rette for kompetanseheving også for andre grupper enn fulltidsstudentene. Jeg vil gjerne komme tilbake til Stortinget på egnet måte denne høsten med en vurdering av kostnader og konsekvenser av økt fleksibilitet særlig for toppidrettsutøvere.