Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1889 (2017-2018)
Innlevert: 20.06.2018
Sendt: 20.06.2018
Besvart: 26.06.2018 av helseminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hvordan vil regjeringen sørge for at pasienter med lite ressurser og lav utdanning får tilgang på like god helsehjelp som pasienter med høy utdanning og mye ressurser?

Begrunnelse

Nrk.no presenterte 20.06 forskningen til Jon Ivar Elstad, som viser at alvorlig syke pasienter med høy utdanning får mer hjelp ved norske sykehus enn pasienter med lav utdanning. Særlig tydelig var det i kreftbehandlingen, der pasientene med grunnskoleutdanning i gjennomsnitt hadde litt over 12 konsultasjoner hos spesialister ved sykehus, mens pasientene med høyskole- og universitetsutdanning hadde i overkant av 20 konsultasjoner.
Elstad mener at noe av grunnene til ulikheten er legenes holdninger til pasienter fra ulike samfunnslag, kommunikasjonen mellom pasient og legene, og hvor aktive pasienten selv, eller hvor aktive deres pårørende er når de krever oppfølging.
Den systematiske forskjellen som er påvist i denne saken gir inntrykk av at man har en todelt helsetjeneste, der utdanning og tilgang på ressurser avgjør hvor god hjelp man får. Arbeiderpartiet er bekymret for en slik utvikling og ønsker å vite hvilke grep regjeringen har tatt eller planlegger for å motvirke dette.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det skal være likeverdige helsetjenester i Norge. Inntekt og utdanning skal ikke bety noe for tilbudet til den enkelte pasient.
Studien som stortingsrepresentanten Moflag viser til, og som også er omtalt i Folkehelserapporten 2018, er basert på data fra perioden 2002-2011, altså før pakkeforløpene for kreft ble innført. En viktig grunn til at vi innførte pakkeforløp for kreft var å redusere forskjellsbehandling. Dette var noe av det første jeg som helseminister gikk i gang med høsten 2013. Innføringen av pakkeforløp tar utgangspunkt i nasjonale faglige retningslinjer, og sikrer at pasienten kommer inn i et planlagt forløp med frister for hva som skal skje når i forløpet. Dermed vil pakkeforløpene i seg selv sikre større grad av likebehandling. De nasjonale handlingsprogrammene for kreft som utgis av Helsedirektoratet, og som pakkeforløpene er basert på, inneholder anbefalinger om diagnostikk, utredning og behandling av ulike kreftdiagnoser. Handlingsprogrammene skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet.
Det er publisert flere studier som viser at det er ulik tilgang til diagnostikk og behandling avhengig av utdanningsnivå. En studie om brystkreftdødelighet publisert av Kreftregisteret i mars 2017 viste at det er de høyest utdannede kvinnene som i størst grad har nytt godt av forbedringer i diagnostikk og behandling over tid. Studien viser videre at forskjellen ikke er like uttalt for kvinner over 50 år. Ifølge forskerne kan en forklaring på dette være det offentlige Mammografiprogrammet som bidrar til å utjevne sosioøkonomiske forskjeller.
En helt fersk studie fra Kreftregisteret blant annet om tilgang til lindrende strålebehandling for uhelbredelig syke kreftpasienter, viser at bostedsfylke og ikke-medisinske faktorer som sosial status og om sykehuset har stråleterapisenter, har mye å si for om kreftpasienter får palliativ strålebehandling.
Studiene det vises til gir viktig informasjon om variasjon. Vi trenger imidlertid flere studier og datagrunnlag for å få økt kunnskap om det er variasjon i pasienters tilgang til og bruk av helsetjenester, basert på sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler. Data fra denne og andre studier må brukes som grunnlag for å stille spørsmål om og undersøke årsakene til variasjon. Variasjon kan være uttrykk for underbehandling, overbehandling eller feilbehandling. Vi må interessere oss for uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester fordi dette kan være et tegn på dårlig kvalitet. Variasjon og reduksjon av uberettiget variasjon har vært tema i de årlige stortingsmeldingene om kvalitet og pasientsikkerhet og ble særlig drøftet i Meld. St. 13 (2016-2017) Kvalitet og pasientsikkerhet 2015.
Stor variasjon utfordrer prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet, og reiser spørsmål om riktig planlegging/prioritering. I oppdragsdokumentet for 2016 stilte jeg derfor krav om at uberettiget variasjon skal reduseres, og at regionale helseforetak i fellesskap skal identifisere indikatorer for å måle uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester.
Jeg har videre i oppdragsdokumentet for 2017 stilt krav om at de regionale helseforetakene skal følge opp eksempler på uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester som er avdekket gjennom helseatlas, og at de regionale helseforetakene i fellesskap, under ledelse av Helse Nord RHF, skal videreføre arbeidet med å dokumentere eksempler på uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester. Det er viktig at kunnskap om variasjon brukes aktivt for å gi mer likeverdig tilgang til helsetjenester. Det er videre et mål i oppdragsdokumentet for 2018 at variasjonen i måloppnåelse for pakkeforløp kreft på helseforetaksnivå skal reduseres.
Nasjonal elektronisk atlastjeneste som ble lansert i januar 2015, viser ulikheter i forbruk av helsetjenester, men vi trenger også å se om slike variasjoner fører til variasjoner i behandlingsresultat. Det arbeides blant annet med å knytte variasjoner i forbruket med de kliniske kvalitetsregistrene for barn for å se om variasjon i forbruk også gir variasjon i resultat. På sikt vil dette kunne gi oss verdifull informasjon om variasjon i forbruk og resultat for flere sykdommer.