Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1898 (2017-2018)
Innlevert: 21.06.2018
Sendt: 21.06.2018
Besvart: 28.06.2018 av helseminister Bent Høie

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Hvor mye har man hatt i ABE-kutt i helsesektoren, fordelt årlig på sentral helseforvaltning, regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF)?

Begrunnelse

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE), som ble innført i 2015, har gitt stadige kutt i budsjettene til helseforetakene. Arbeiderpartiet ønsker en oversikt over hvor store kutt som er gjennomført, samt budsjettert for 2018, så vi får et fullt overblikk over hvor mye ressurser avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har tatt fra vår felles helsetjeneste.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg mener representanten tar feil når effektivitetskravet i ABE-reformen omtales som et kutt. Sektoren har hvert år fått en vekst også etter at effektivitetskravet er trukket i fra.
Spørsmålet bygger på en forutsetning om at regjeringen hadde hatt det samme økonomiske handlingsrommet uten ABE-reformen. Det mener jeg er en feil forutsetning. De pengene som regjeringen trekker inn gjennom ABE-reformen, brukes til å finansiere regjeringens satsingsområder, og ett av satsingsområdene er sykehusene. Etter fratrekk for ABE-reformen har de regionale helseforetakene hatt en vekst på omlag 10 mrd. kroner fra 2014 til 2018. I samme periode har ABE-reformen utgjort om lag 1,3 mrd. kroner for de regionale helseforetakene.
Budsjett 2018 legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen (somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering) på om lag 2 pst. Avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen utgjør 0,7 pst. i 2018, tilsvarende 955 mill. kroner i effektiviseringskrav for de regionale helseforetakene. For å gi rom for blant annet investeringer og anskaffelser er 716 mill. kroner tilbakeført i basisbevilgningen, slik at nettoeffekten utgjør om lag 239 mill. kroner. Veksten utgjør om lag 1,5 mrd. kroner.
Helse- og omsorgsdepartementet har ikke tilsvarende tall på helseforetaksnivå. Effekten av ABE-reformen for det enkelte helseforetak vil blant annet avhenge av den interne inntektsmodellen, faktisk aktivitet i det enkelte budsjettår og om det regionale helseforetaket har valgt å håndtere økningen i netto effektiviseringskrav etter budsjettbehandlingen på Stortinget på regionalt nivå eller på det enkelte helseforetak.
For den sentrale helseforvaltningen utgjør ABE-reformen om lag 20 mill. kroner i budsjettet for 2018, og om lag 110 mill. kroner til sammen i perioden 2015 til 2018.