Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1910 (2017-2018)
Innlevert: 22.06.2018
Sendt: 22.06.2018
Besvart: 28.06.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at flere elever med svake skoleprestasjoner fra tiende trinn, får tilbud om å bli lærekandidater i videregående opplæring?

Begrunnelse

NIFUs evaluering av lærekandidatordningen viser at lærekandidater med svake karakterer fra tiende klasse tilegner seg mer kompetanse enn sammenlignbare yrkesfagelever i ordinære løp (NIFU-rapport 8: 2018). Elever med svake prestasjoner har godt utbytte av ordningen, og fylkeskommuner og rådgivere mener den fører til at færre slutter i videregående opplæring.
Ikke alle har muligheten for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Videregående opplæring skal ha tilbud også til denne delen av ungdomskullene. Lærekandidatordningen trådte i kraft i 2001, som en parallell til lærlingordningen, beregnet på de som ønsker videregående opplæring i bedrift, men ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag-- og svenneprøven. Lærekandidatene følger redusert læreplan og har grunnkompetanse som mål. Dette skoleåret er nesten 2000 lærekandidater, det vil si bare 4,4 prosent av summen av alle lærekandidater og lærlinger.
Når vi vet at rundt 30 prosent av alle som begynner på yrkesfag ikke har bestått etter fem år, mange på grunn av «manglende forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven», tyder det på at flere burde blitt lærekandidater. Mange med svake prestasjoner som i dag er i ordinære utdanningsprogrammer, kunne hatt fordel av å sikte mot grunnkompetanse i stedet for ående opp uten å bestå.
Det er bred enighet om at ordningen trengs, men den brukes for lite. Gjennomsnittet dekker stor variasjon. I Østfold utgjør lærekandidatene 13 prosent av summen av lærlinger og lærekandidater, i Oslo er andelen 1,6 prosent. Målgruppen defineres ulikt fylkeskommunene imellom, og hos partene i arbeidslivet. NIFUs analyser peker i retning av at ordningen bør tilbys elever i lavere prestasjonssjikt, mens elever i høyere prestasjonssjikt bør holdes unna ordningen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen er opptatt av at flere gjennomfører videregående opplæring. Det er derfor positivt at det går den rette veien. I 2017 fikk 20 800 yrkesfagelever læreplass i en bedrift. Aldri før har så mange fått læreplass. Det utgjør 72 prosent av de som søkte. Dette er både det høyeste antallet og den største andelen som er registrert siden målingene startet i 2011.
Gjennomføringen i videregående opplæring har også økt. 73 prosent av elevene som startet videregående opplæring i 2011 har fullført og bestått videregående opplæring innen fem år. Tallet er det høyeste siden målingene startet for 17 år siden. Andelen som gjennomfører videregående opplæring har økt mest blant elever med innvandrerbakgrunn, elever med lavt utdannede foreldre og elever med svake karakterer fra grunnskolen.
Vi er på rett vei, men ikke i mål. Jeg er også opptatt av at vi må ha flere tilpassede utdanningsløp, som vekslingsmodeller, praksisbrev og lærerkandidatordningen, slik at alle får gode muligheter for å gjennomføre videregående opplæring. Dette er også et eget mål i den politiske plattformen til regjeringen.
Stortingsrepresentanten stiller spørsmål knyttet til lærekandidatordningen. I perioden 2010-2017 har andelen lærekandidater (beregnet ut fra summen av lærlinger og lærekandidater) vært stabil på landsbasis. I 2014 var andelen 4,7 prosent. I 2015 var den 4,8 prosent og i 2016 var den 4,6 prosent. I 2017 var andelen 4,4 prosent. Det var i alt 1952 lærekandidater i 2017.
Det er store variasjoner i andelen lærekandidater mellom fylkene. Gitt at andelen elever med svake karakterer fra tiende klasse er noenlunde jevnt fordelt mellom fylkene er det grunn til å tro at noen fylker bruker læreordningen mer aktivt enn andre.
Det er ikke nødvendigvis slik at fylker som i liten grad bruker lærekandidaterordningen har dårligere gjennomføring for elever på yrkesfag. Det er flere faktorer som avgjør gjennomføringsgraden i et fylke, bl.a. at det er tilstrekkelig med læreplasser til elever på yrkesfag. For at flere skal gjennomføre må fylkeskommunene både fortsette å jobbe aktivt med å skaffe flere læreplasser, men også ta i bruk tilpassede løp, der dette er det beste for eleven.
NIFUs evaluering har blitt gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoraret. Evalueringen gir viktig og ny kunnskap om lærekandidatordningen. Det er midlertid flere viktige spørsmål om effekten av ordningen som fremdeles er ubesvart. Vi vet dessverre ennå for lite om lærekandidatenes overgang til arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Vi vet heller ikke tilstrekkelig om hvilken kompetanse lærekandidatene oppnår. Dette påpekes også i NIFU-rapporten.
Det er først når vi ser om lærekandidatene får seg jobb at vi virkelig kan si noe om ordningens berettigelse og betydning. Jeg er enig i at lærekandidatordningen trengs, og at den fungerer bra for noen elever, men jeg mener at det er for tidlig å konkludere om det vil være riktig å sørge for at flere elever får tilbud om å bli lærekandidater i videregående opplæring, slik som stortingsrepresentanten spør om. Regjeringen har høye ambisjoner for gjennomføring i videregående opplæring og vil fortsette å arbeide for at alle elever får en opplæring som sikrer dem best mulig kompetanse fra videregående opplæring.