Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1933 (2017-2018)
Innlevert: 26.06.2018
Sendt: 26.06.2018
Besvart: 02.07.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Når vil regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å utarbeide en forsterket strategi for et forsvarlig vedlikeholdsnivå for verneverdige kirker fra 2015, og har regjeringen i den forbindelse vurdert om det bør opprettes et bevaringsprogram etter inspirasjon fra Riksantikvarens "stavkirkeprogram"?

Begrunnelse

Stortinget behandlet i 2015 Dokument 8:110, Innst. 72 S (2015-2016)om sterkere statlig satsing på vedlikehold av verneverdige kirker. I den forbindelse vedtok Stortinget å be regjeringen, i henhold til sektorprinsippet, utarbeide en forsterket strategi for hvordan verneverdige kirker kunne sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå. Stortinget ba også regjeringen vurdere å opprette et bevaringsprogram etter inspirasjon fra "stavkirkeprogrammet".
Denne sommeren har avisen Vårt Land en serie om de 159 steinkirkene fra middelalderen som sliter med stort vedlikeholdsetterslep.
En kartlegging fra 2017 viser at disse kirkene var i dårligst forfatning av alle Norges rundt 1.600 kirker.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Det er 1630 kirkebygg i Norge, og av disse er nær 1000 kirker regnet som verneverdige, dvs. at de enten er fredet eller inngår i Riksantikvarens listeførte kirker. Tilstanden for kirkene er varierende. Noen er i god stand, og noen har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Erfaringer fra stavkirkeprogrammet under KLD, som ble sluttført i 2015 og kostet om lag 150 mill. kroner, viser at istandsetting og brannsikring av de kirkebyggene som er nevnt i Stortingets anmodningsvedtak, vil kreve en kapitalinnsats på flere milliarder kroner.
Kommunene har som kjent det økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirkebyggene. Tallmateriale blant annet fra SSB viser at det er brukt betydelige midler på kirkebygg hvert år, med en betydelig økning i perioden etter 2005 og også i 2017.
Blant annet med tilskuddsmidler fra Kulturdepartementet gjennomførte KA Arbeidsgiver-organisasjon for kirkelige virksomheter (KA) en ny tilstandsundersøkelse i 2017–2018. Rapporten gir en oversikt over tilstanden til de ulike kategoriene kirkebygg, blant annet steinkirkene fra middelalderen som stortingsrepresentanten Myhrvold viser til i sin begrunnelse til spørsmålet. Gjennom denne rapporten og annen systematisk kunnskapsoppbygging, blant annet i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), får vi en bedre oversikt over de mest sårbare og verdifulle kirkene. Dette er kunnskap som kan formidles til kirkeeiere og kommuner, som sammen med antikvariske myndigheter arbeider for økt kunnskap og innsats i kirkebyggforvaltningen.
Kulturdepartementet har tidligere uttalt at oppfølgingen av stortingsvedtakene fra 2015 om en forsterket strategi for vedlikehold av kirkebygg vil bli sett i sammenheng med det pågående arbeidet med ny lovgivning for alle tros- og livssynssamfunn, inklusive Den norske kirke. Forslag til ny lov berører de offentlige finansieringsordningene på feltet og vil dermed også kunne ha betydning for finansieringen av kirkebyggene. Et forslag til ny trossamfunnslov har vært på høring, og departementet tar sikte på at saken fremmes slik at den kan bli behandlet i Stortinget våren 2019.