Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1934 (2017-2018)
Innlevert: 26.06.2018
Sendt: 26.06.2018
Besvart: 02.07.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvor mye sparer anslagsvis de fem store barnehagekonsernene (Læringsverkstedet, Kanvas, Espira, Fus og Norlandia) årlig på å drive barnehager med en lavere gjennomsnittlig bemannings- og pedagogtetthet enn de kommunale?

Begrunnelse

Utdanningsdirektoratet publiserte 18.6.2018 tall som viser at de fem store kjedene per 15.12.2017 hadde 6,5 barn per ansatt og 15,4 barn per pedagogisk leder. Snittet i kommunale barnehager er til sammenligning 5,9 og 14,5. Videre oppgis det at om lag 42000 barn går i barnehager drevet av disse fem kjedene.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: De private barnehagene bidrar til et stort mangfold av ulike pedagogiske tilnærminger og tema-barnehager. Det gir foreldre større mulighet til å velge, og skaper rom for læring og innovasjon i barnehagesektoren. Foreldreundersøkelsen viser at foreldrene jevnt over er fornøyd med private barnehager.
Stortinget har allerede vedtatt innstramminger i regelverket for bemannings- og pedagogtettheten i barnehagene fra 1. august 2018. Formålet med de nye normene er at barna skal ha nok trygge og kompetente voksne rundt seg. Et minstekrav til bemanningen vil, sammen med forsterket pedagognorm og barnehagers plikt til å sørge for at bemanningen er tilstrekkelig, løfte de barnehagene med lavest bemanning og gi bedre kvalitet i barnehagen. Dette vil også bidra til å sikre at offentlige tilskudd i større grad kommer barna til gode.
For enkelte barnehager kan det være ansatte som ikke telles med når bemanningstetthet og pedagogtetthet vurderes, som ansatte med ansvar for mat, aktiviteter, rengjøring m.v. Dette er ansatte som ikke nødvendigvis bidrar til flere voksne rundt barna, men som gjennomfører andre oppgaver og dermed gir assistenter og barnehagelærere mer tid med barna. Vi vet lite om nivået på dette og dette er ikke med i grunnlaget på vår beregning.
I beregningen har departementet brukt gjennomsnittstall fra Utdanningsdirektoratets publisering om bemannings- og pedagogtetthet i hhv. kommunale barnehager og de store kjedene som representanten også viser til. Videre er det lagt til grunn at de private barnehagene i gjennomsnitt har 38 pst. barn under tre år og 62 pst. barn over tre år. I kostnadsberegningen knyttet til pedagogtettheten er det lagt til grunn en årsverkskostnad for en barnehagelærer på 606 500 kr. For bemanningstettheten er det lagt til grunn en årsverkskostnad på 527 800 kr, og at årsverkene fylles av like mange barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Årsverkskostnadene er tillagt 30 pst. sosiale kostnader. Den beregnede forskjellen i samlede kostnader for de fem aktørene utgjør isolert sett da om lag 500 mill. kroner årlig. Denne beregningen baserer seg på gjennomsnittstall, og det kan dermed være betydelige feilmarginer i anslaget. Det er også variasjon mellom de ulike aktørene når det gjelder pedagog- og bemanningstettheten. De innstrammingene i regelverket som Stortinget har fattet for bemannings- og pedagogtettheten i barnehagene vil bidra til å sikre at offentlige tilskudd i større grad kommer barna til gode.
Det er viktig å merke seg at statistikken fra Udir er basert på gjennomsnittstall fra 15.12. 2017. Gjeldende regelverk gir rom for variasjon i både bemannings- og pedagogtettheten. Vi forventer at kostnadsforskjellene mellom kommunale barnehager og private barnehager vil reduseres betydelig når de nye normene trer i kraft 1. august 2018.