Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1957 (2017-2018) Innlevert: 28.06.2018 Sendt: 28.06.2018 Besvart: 04.07.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland
Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva er beregnet provenyeffekt for staten i 2018 av den nye avtalen om statens reisesatser, samlet og fordelt på det enkelte satser (kjøregodtgjørelse og ulike diettsatser) og hva vil være helårseffekt av avtalen i 2019?
Monica Mæland: Jeg forstår din henvendelse slik at du både ønsker opplyst hva endringene i statens reisesatser innebærer for statens skatteinntekter generelt og hva endringer i statens reisesatser innebærer for utgifter for statlige virksomheter i forbindelse med tjenestereiser for statens ansatte. Ansatte som reiser på oppdrag og i tjeneste for staten har krav på utgiftsdekning etter statens satser. Disse satsene reguleres iht. Særavtale for dekning av utgifter til reise og kost innenlands og Særavtale for dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge. Avtalene inngås mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat og er normalt tre-årige med mulighet for årlig regulering av nivået på satsene. På frivillig grunnlag legger også deler av privat- og kommunal sektor de fremforhandlede satsene til grunn for utgiftsdekning for ansatte på tjenestereise. Fram til 2011 ble statens satser i særavtalene automatisk lagt til grunn for skatteformål. I dag er bl.a. den skattefrie kostsatsen for reiser innenlands og kilometergodtgjørelsen for bruk av egen bil i arbeidsgivers tjeneste, lavere enn statens satser i særavtalene. Derav oppstår det et skattemessig overskudd for de som får utgifter dekket etter statens satser – provenyeffekt. Reiseavtalenes formål er kun å dekke merutgifter ansatte i staten har i forbindelse med tjenestereise. I begge reiseavtalene kreves det at reisen foretas på den hurtigste og rimeligste måten, når det samlet sett tas hensyn til alle utgifter og en effektiv og forsvarlig gjennomføring. Beregning av nevnte sjablongsatsene består av ulike kostnadselementer og dels en indeksjustering iht. Statistisk sentralbyrås prisindekser, på satser partene tidligere har vært enige om. Det er den enkelte virksomhet i staten som pålegger ansatte tjenestereiser. Det foreligger ingen løpende sentral oversikt over omfanget av antall tjenestereiser og bruken av satsene. Dersom et anslag på kostnadskonsekvenser skal gjennomføres, må det innhentes tall fra alle statlige virksomheter eller deres lønnssentraler. På usikkert grunnlag anslås det at skatteinntektene (privat og offentlig sektor) reduseres med anslagsvis 50 mill. kroner i 2018 som følge av reduserte kilometersatser. Virkningene i 2019 avhenger av hva den skattefrie satsen blir i 2019, denne satsen fastsettes først når Stortinget vedtar statsbudsjettet for 2019. For endringene i kostsatsene er endringene i skatteinntekter begrensede.