Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1962 (2017-2018)
Innlevert: 28.06.2018
Sendt: 29.06.2018
Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren
Besvart: 06.07.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hvordan vil statsråden sørge for at skoler som ønsker det kan ansette kompetanse for å ivareta elevenes psykiske helse bedre?

Begrunnelse

I Ski kommune har man nylig ansatt en sykepleier med særlig kompetanse innenfor psykisk helse til å være en del av skolens stab. Per i dag finnes det tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner som jobber med psykisk helse og for å øke kapasiteten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, mens Ski Ungdomsskole selv ikke fikk anledning til å søke på Helsedirektoratets tilskuddspott. Skolen selv har i kraft av sitt samfunnsoppdrag en helt unik mulighet til å bidra positivt for elevenes psykiske helse, og i de nye læreplanene vil livsmestring og psykisk helse angivelig få en større plass. Da bør det åpnes for støtteordninger der helsepersonell med kompetanse i psykisk helse kan ansettes av skolen selv.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen har psykisk helse som et av sine satsingsområder. I 2017 la vi frem strategien "Mestre hele livet" som beskriver hvordan psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Strategien omfatter alle aldre, men har et særskilt mål om å fremme god psykisk helse hos barn og unge.
Årsakene til at barn og unge utvikler psykiske helseutfordringer og plager er sammensatte. Det er likevel godt dokumentert hvilke elementer som fremmer god psykisk helse. Det å oppleve vennskap og bli inkludert i et felleskap, opplevelsen av mestring og lykkes med noe, å kunne påvirke sin egen hverdag og omgivelser henger sammen med god psykisk helse.
Barnehage og skole er arenaer hvor barn og unge skal oppleve vennskap, mestring og medvirkning. Det er også arenaer hvor de skal møte trygge voksenpersoner som ser hver enkelt og som fanger opp de som sliter. Derfor spiller barnehagen og skolen en viktig rolle i arbeidet med å fremme god psykisk helse.
Lærerne er viktige voksenpersoner i mange elevers hverdag, de er tett på elevene og oppdager når noen slikter med psykiske helseplager. Lærerne og det pedagogiske personalet kan imidlertid ikke løse alle utfordringer som barn og unge står ovenfor alene og det er behov for andre fagkompetanser inn i "laget rundt eleven". Her er pedagogisk-psykologisk tjeneste og skolehelsetjeneste naturlige samarbeidspartnere, men kommunene og skolene kan ansette annet personale som kan bidra til skolens arbeid med det psykososiale miljøet.
Det er kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere som har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten for å kunne møte de utfordringene de står overfor. Samarbeid på tvers er avgjørende for å hjelpe alle barn og unge i skolen, og særlig barn som sliter. Skolen må bli bedre til å bruke kompetansen som allerede finnes i kommunene. Vi har derfor innført en lovfestet plikt for skolene til å samarbeide med andre kommunale tjenestetilbydere som Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og helseinstitusjoner.
Jeg er opptatt av at nye tiltak i skolen må kunne dokumentere effekt og at vi skal videreutvikle praksis i skoler og barnehager basert på kunnskap. Derfor følger vi opp satsingen på flere helsesøstre med forskning. I forskningsprosjektet "Et lag rundt eleven" følger forskere ulike skoler som har fått tilført en ekstra helsesøsterressurs i en toårsperiode for å arbeide særlig med 5.- 7. trinn. Utprøvingen startet skoleåret 2017/2018 og sluttrapportene leveres i juni 2020. Resultatene fra evalueringene vil gi verdifull informasjon hvordan vi kan legge til rette for bedre samspill mellom skolehelsetjenesten og skolen.
Regjeringen har styrket kommuneøkonomien for å gi rom for gode lokale prioriteringer. Det har vært en opptrapping over flere år i bevilgningen til helsestasjon og skolehelsetjenesten. I 2018 var den samlede bevilgningen på 1,16 mrd. kroner i form av ramme- og øremerkede tilskudd til kommunene. Styrking av skolehelsetjenesten er et viktig tiltak for å støtte lærerne og skolene. En bedre skolehelsetjeneste vil gi barn og unge tilgang til flere voksne med riktig kompetanse og tid til å lytte. Vi har sørget for å få flere helsesøstre i skolen, og dette er en satsing vi skal fortsette med.
Helse- og omsorgsdepartementet har flere tilskuddsordninger som bidrar til å øke kapasitet og kompetanse i kommunalt psykisk helsearbeid. Blant annet kan kommunene søke om tilskudd til å ansette psykologer. Tilskuddsordningen som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet; "Psykisk helse i skolen," er en ordning som har som mål å styrke området psykisk helse i skolen med fokus på bedre læringsmiljø, økt kompetanse, trivsel og samarbeid mellom sentrale instanser og tjenester for barn og unge. Det er bestemt at ordningen skal gjennomgås for bedre å legge til rette for at psykisk helse i større grad integreres i norsk skole, og at tiltak rettes mot de skoler med størst behov, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en ekstern forskningsbasert evaluering av kommuner og skolers implementering og bruk av psykisk helse-programmene i skolen. Evalueringen forventes ferdigstilt høsten 2019.