Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1965 (2017-2018)
Innlevert: 29.06.2018
Sendt: 29.06.2018
Besvart: 03.07.2018 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvilken empiri har statsråden for at hemmelighold av legemiddelpriser vil kunne gi betydelig bedre rabatter enn åpenhet om legemiddelpriser?

Begrunnelse

Helse- og omsorgskomiteen behandlet i vår representantforslaget Dokument 8:93 S (2017-2018). Da vektla en samlet komité åpenhet:

"Komiteen viser til at Stortinget har sluttet seg til at vi i noen sammenhenger kan akseptere hemmelige priser. Komiteen anerkjenner dilemmaet rundt innkjøp av legemidler og støtter et styrket nordisk samarbeid om innkjøp av legemidler, Komiteen vil understreke at det skal tilstrebes stor åpenhet i beslutningsprosessene, og at alle prosesser i ettertid skal være etterprøvbare."

Siden 2016 har helseforetakene praktisert hemmelighold av legemiddelpriser. Helseforetakenes rapport om hvordan hemmeligholdet skal praktiseres er på høring. I den siste tiden har både Aftenposten og Bergens Tidende gjengitt at flere aktører bestrider lovligheten ved hemmeligholdet helseforetakene legger opp til.
I sitt svar på spørsmål om denne problemstillingen fra Arbeiderpartiets representant Tuva Moflag (Dokument nr. 15:1860 (2017-2018)) skriver statsråden at "et krav om åpenhet kan føre til at innkjøper av legemidler vil kunne gå glipp av til dels betydelige rabatter, og at legemidlene derfor ikke kan tilbys pasientene." Vi etterspør empiri for denne påstanden, i form av forskning eller konkrete eksempler.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg ønsker i utgangspunktet at det skal være mest mulig åpenhet i beslutningsprosessene i helsetjenesten, også rundt legemiddelpriser. Det er viktig for legitimiteten til beslutningene. Samtidig kan åpenhet i visse situasjoner ha en kostnad, og det må tas et valg mellom fordeler og ulemper ved åpenheten i disse situasjonene. Dette er særlig aktualisert gjennom utviklingen i legemiddelmarkedet de siste årene, og da særlig i tilknytning til spørsmålet om ikke-offentlige rabatter.
Som omtalt i Prioriteringsmeldingen har myndighetene og innkjøpere av legemidler de senere år erfart at legemiddelindustrien markedsfører sine produkter med svært høye priser, for deretter å kreve konfidensialitet i forhandlinger om rabatter. Dette er særlig tilfellet for nye, kostnadskrevende legemidler. Høye kostnader for nye legemidler kan føre til at produktene enten ikke kan tas i bruk, eller at andre deler av tjenesten må nedprioriteres til fordel for de nye produktene. Det er ikke en ønsket utvikling.
Jeg vil i tillegg vise til erfaringene med overføring av finansieringsansvar for legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Flere legemiddelgrupper er overført i løpet av de siste årene, og overføringene har vist å gi gode rabatter gjennom forhandlinger med industrien. Blant annet har helseforetakene fremforhandlet en avtale om legemiddel for behandling av hepatitt C som har gjort det mulig å tilby disse legemidlene til alle pasienter som vil ha nytte av det.
Bruk av rabattavtaler mellom det offentlige og legemiddelindustrien må håndteres innenfor de rammer som dagens lovverk setter. Dette ble bl.a. drøftet i Prop. 83 L (2015-2016) Endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter). Offentleglova, forvaltningsloven og legemiddelloven regulerer i hvilken grad legemiddelpriser kan unntas offentlighet.
Jeg vil understreke at det er de regionale helseforetakene som må vurdere helt konkret hvilke rabatter som kan godtas i spesialisthelsetjenesten, og innenfor de rammer dagens lovverk setter, hvilken informasjon det er aktuelt å unnta fra innsyn. Dette er en del av deres sørge for-ansvar, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. Det er også disse som er nærmest til å vurdere i konkrete tilfeller hvordan graden av åpenhet påvirker rabattene.
De regionale helseforetakene har nylig hatt på høring en rapport om Håndtering av enhetspriser for legemidler og prinsipper for rutiner for prisinformasjon. Jeg er kjent med at denne rapporten skal behandles på et møte mellom de administrerende direktørene i regionale helseforetak (AD-møtet) til høsten.