Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1966 (2017-2018)
Innlevert: 29.06.2018
Sendt: 29.06.2018
Besvart: 02.08.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): NAV gjør vedtak på bakgrunn av at norsk far ble tilkjent daglig omsorg. Deretter omgjør NAV vedtaket til fordel for mor som er fradømt omsorgen og har bortført barnet ulovlig.
Er gjeldende regler i slike saker at myndighetene skal flytte bidragsplikt fra den forelderen som er tilkjent daglig omsorg ved dom over til barnebortfører, og mener statsråden dette er greit eller vil hun ta initiativ til å endre reglene?

Begrunnelse

Viser til svar på tidligere spørsmål ang barnebortføring og pålagt bidrag. Det er vanskelig å se at ikke praksis i saken bryter Haag-konvensjonens intensjon om forhindre barnebortføring.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Jeg ber om forståelse for at jeg som statsråd ikke har anledning til å gå inn i eller til å kommentere enkeltsaker. Jeg kan imidlertid gi følgende svar om lovgivningen på det aktuelle området, som også Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet har et ansvar for. Svaret er utarbeidet i samarbeid med de berørte statsråder.
Tilfeller der en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret, tar med seg et barn som bor i Norge til et annet land, eller holder barnet sitt tilbake i utlandet etter et lovlig opphold, er utfordrende både for den forelderen som sitter igjen og for barnet. Formålet med Haagkonvensjonen 1980 og lov om stans i utbetalinger etter barnebortføring er derfor å fremme rask tilbakeføring av bortførte barn og å forebygge slik bortføring.
Som nevnt i mitt svar til spørsmål nr. 1732 av 23. mai 2018, er utgangspunktet at en ulovlig bortføring etter Haagkonvensjonen 1980 ikke endrer det formelle bostedet til barnet, og at barnebidraget skal innkreves etter de vanlige reglene, som om bortføringen ikke hadde skjedd. Bortføringen skal altså ikke i seg selv medføre endringer i bidragsplikten eller innkrevingen av bidraget, men utelukkende i utbetalingen av bidraget, for å fremme rask tilbakeføring av barnet.
Imidlertid er det slik at forholdene kan endres. Partene kan selv bli enige om at barnet ikke skal tilbakeføres, eller det kan komme en rettskraftig dom om at barnet ikke skal returneres til Norge. I slike tilfeller må naturlig nok det opprinnelige vedtaket om barnebidrag endres, og det kan etter forholdene bli aktuelt å fastsette bidrag fra den som barnet ikke bor fast hos.
Gjeldende regelverk søker, samlet sett, å ivareta de ulike hensynene som gjør seg gjeldende i disse krevende og kompliserte sakene på en god måte.