Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:1976 (2017-2018)
Innlevert: 29.06.2018
Sendt: 02.07.2018
Besvart: 06.07.2018 av helseminister Bent Høie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Kan statsråden gjøre rede for hvorfor kvinner med livmorhalskreft forskjellsbehandles fra menn når det kommer til fertilitetsbevarende behandling og hvordan statsråden vil sikre at pasienter med livmorhalskreft får et likeverdig helsetilbud som i Sverige og Danmark og muligheten til å kunne ivareta egen fertilitet og bære frem egne barn etter endt kreftbehandling?

Begrunnelse

8. mai leverte helse- og omsorgskomiteen sin innstilling til Stortingsmeldingen Meld. St. 39 (2016-2017) Evaluering av bioteknologiloven. Mange viktige spørsmål tas opp i meldingen, og flere av dem har også fått omfattende mediedekning. Men det finnes også problemstillinger som ikke får den samme dekningen, men som vil få betydning for livskvaliteten til unge kvinner i Norge i mange år framover.
I 2016 fikk 342 kvinner i Norge livmorhalskreft. Det er den tredje mest vanlige kreftformen som rammer kvinner i Norge i alderen 25-49 år. En tredjedel av alle tilfellene rammer kvinner under 40 år. Det er en økning på rundt 30 % i antall tilfeller. Det utgjorde 112 personer i 2016. Nesten 50 % av kvinnene var under 44 år på diagnosetidspunktet.
Flere og flere overlever kreft, og minst én av tre rammes av senskader, senskader som hindrer personer i å leve livet de selv ønsker. Den tøffe behandlingen kan ha en høy pris for den enkelte, og årets Krafttak mot kreft, i regi av Kreftforeningen, rettet fokus mot dette. Noen har senskader i en periode, mens andre må leve med det resten av livet. Skade på eller tap av fertilitet er en av mange senskader.
Muligheten til å få barn er utvilsomt en sentral del av god livskvalitet for svært mange, men i dag er det ikke alle som får tilbud om fertilitetsbevarende behandling, til tross for at slik behandling finnes. For eksempel er det slik at alle menn som får en kreftdiagnose får tilbud om å fryse ned sæd, mens det kun er noen kvinner som får tilsvarende tilbud. Temaet var nylig aktualisert i Bergens Tidende og Aftenposten.
Til tross for at Norge er langt fremme når det gjelder forebygging av livmorhalskreft både gjennom screening og hpv-vaksinen, viser tall at det er økning blant unge kvinner som får denne krefttypen, og mange av disse står i fare for å miste fertiliteten sin, som en av flere senskader pga. den medisinske behandlingen som gis dem.
I Bioteknologiloven § 2-17. Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev står følgende:
Ubefruktede egg og eggstokkvev kan bare lagres når lovens vilkår for assistert befruktning er oppfylt, eller dersom en kvinne skal gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten.
Kvinner som kategoriseres til å ha stadium IIb-IVa vil få stråle- og cellegiftbehandling. Dette skader fertiliteten for dem det gjelder. I perioden 2012-2016 gjaldt dette i gjennomsnitt en tredjedel (ca. 100 personer) av alle kvinner som fikk livmorhalskreft årlig. I perioden 2010-2015 var nesten en tredel av disse om lag 100 kvinnene under 44 år.
Kvinner med livmorhalskreft i stadium IIb-IVa får likevel ikke tilbud om å fryse ned egg eller eggstokkvev. Nedfrysing av eggstokkvev har vært gjort i Norge siden 2004, mens tilbaketransplantasjon av vevet er en relativt ny prosedyre. Frem til 2015 har to norske kvinner fått barn ved hjelp av nedfryst eggstokkvev. På verdensbasis har over 40 barn blitt født ved hjelp av denne metoden. Dette gjøres både for kvinner i Sverige og Danmark som får livmorhalskreft.
Norge ønsker å være et foregangsland når det gjelder kreftforebygging og kreftbehandling, og har blant annet sett til Danmark når det gjelder utviklingen av pakkeforløp mot kreft. Likevel får altså ikke norske kvinner det samme tilbudet som kvinner i Sverige og Danmark.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er vanskelig å sammenlikne menn og kvinner når det dreier seg om fertilitetsbevarende behandling. Dette av biologiske årsaker. Det er ulik mulighet til å benytte nedfryste sædceller og eggceller ved senere barneønske hos pasienter som har gjennomgått kreftbehandling. Kvinner er avhengig av fungerende livmor for å bære frem et barn, mens sæd kan benyttes til graviditet hos frisk partner.
Når det gjelder dagens tilbud til kvinner har jeg bedt Helse Sør-Øst RHF om innspill. De har vært i kontakt med Oslo universitetssykehus HF (OUS), avdeling for gynekologisk kreft ved Radiumhospitalet som har et nasjonalt behandlingsansvar for fertilitetsbevarende behandling av livmorhalskreft. OUS opplyser at kvinner med livmorhalskreft noe forenklet kan deles inn i 2 grupper ved diagnosetidspunkt. Den ene gruppen omfatter kvinner som har tidlig kreft, det vil si kreft begrenset til livmorhalsen uten tegn til spredning. Den andre gruppen omfatter kvinner som har kreft med spredning utenfor livmorhalsen.
Videre uttaler OUS at kvinner som har spredning utenfor livmorhalsen ved diagnose har generelt dårligere prognose, og for denne gruppen er det ofte ikke mulig å bevare fertiliteten. Kvinner med kreft begrenset til livmorhalsen blir behandlet med enten kirurgi eller strålebehandling, avhengig av svulstens størrelse og lokalisering i livmorhalsen. Hvilken behandling de får blir besluttet basert på klinisk undersøkelse, MR og CT.
Dersom pasienten egner seg for kirurgisk behandling, er i fertil alder, og har barneønske, får de tilbud om fertilitetsbevarende kirurgi, ifølge OUS. Med dette menes at livmor og en del av livmorhals bevares.
OUS opplyser videre at i tidsperioden 2010 til utgangen av 2017 ble 83 pasienter operert med fertilitetsbevarende kirurgi for livmorhalskreft ved Radiumhospitalet, og minst 32 av kvinnene har født barn etter slik behandling. Det er imidlertid ikke alle svulster som egner seg for fertilitetsbevarende kirurgi. Disse behandles med en såkalt radikal eller utvidet hysterektomi der hele livmor og livmorhals fjernes. Som regel fjernes ikke eggstokker ved operasjonen. Disse kvinnene har derfor sine eggstokker bevarte, men har ikke mulighet til å bære fram barn da de ikke lenger har sin livmor. Disse pasientene får ikke tilbud om å fryse ned eggstokkvev da surrogati ikke er tillatt i Norge.
For kvinner som har større (ikke operable) eller mer avansert svulster ved diagnosetidspunkt, opplyser OUS at den korrekte behandlingen er strålebehandling. Ved strålebehandlingen ødelegges funksjonen i både livmor og eggstokker da disse strukturene inkluderes i strålefeltet som er nødvendig for å sikre helbredelse. Disse kvinnene får heller ikke tilbud om å fryse ned eggstokkvev da de ikke kan bære fram barn i en strålebehandlet livmor.
Representanten viser i sitt spørsmål til helsetilbudet i Sveige og Danmark og muligheten til å kunne ivareta egen fertilitet og bære frem egne barn etter endt kreftbehandling. Som det fremgår av svaret så tilbyr OUS i dag fertilitetsbevarende behandling til kvinner som vil kunne bære frem egne barn etter endt behandling, og er derfor noe usikker på hva representanten viser til i sitt spørsmål.