Skriftlig spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1981 (2017-2018)
Innlevert: 01.08.2018
Sendt: 01.08.2018
Besvart: 09.08.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Ulvebestanden er i dag klart større enn hva Stortinget har bestemt. Dette skaper utfordringer for folk og svekker forutsigbarhet for en framtidsretta, bærekraftig matproduksjon som bruker lokale naturressurser.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre forvaltning av ulv som samsvarer med Stortingets klare vedtak om et bestandsmål i Norge på 4-6 ynglinger pr. år, hvorav 3 helnorske?

Begrunnelse

Det ble i fjor påvist hele åtte kull i helnorske revir til tross for at Stortinget har vedtatt at det pr år skal være tre helnorske kull Det ble i tillegg påvist fem kull i grenserevir mellom Norge og Sverige. Det viser tallene fra Rovdata fra vinterens ulveovervåking. Den raske bestandsveksten henger sammen med at forvaltningen har vært svakere enn Stortinget har bestemt. Over dobbelt så mange helnorske revir og en samlet bestand større enn vedtatt, har gitt et høyt samlet trykk og konfliktnivå.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Jeg forholder meg til Stortingets vedtak om et bestandsmål i Norge på 4-6 ynglinger per år, hvorav tre helnorske. Men dette vedtaket om bestandsmål må ses i sammenheng med at forvaltningen også skal være innenfor de juridiske rammene i Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Dette innebærer at forvaltningen må forholde seg til en rekke juridiske vilkår for at felling kan tillates.
Ulven har vært varig fredet i Norge siden 1973 og den er klassifisert som kritisk truet i Norsk rødliste for arter 2015. Kvotene som vedtas for lisensfelling skal være innenfor rammene av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Det er ikke et tilstrekkelig rettslig grunnlag for felling at bestanden er større enn det nasjonalt fastsatte bestandsmålet. Fastsetting av kvote for lisensfelling lar seg dermed ikke gjøre som en rent matematisk øvelse. Det må foretas en konkret vurdering av om lovens og konvensjonens vilkår for felling er oppfylt, herunder om uttak vil true bestandens overlevelse, om formålet kan nås på annen tilfredsstillende måte enn felling, om uttak vil ivareta andre offentlige interesser av vesentlig betydning eller om uttak vil avverge skade på beitedyr. Det skal også legges vekt på om uttak skjer innenfor eller utenfor ulvesonen, da terskelen for uttak utenfor sonen er lav, mens den er høy innenfor sonen. Usikkerhet omkring blant annet inn- og utvandring, innavl, nye valpekull, ulovlig jakt, lederdyr som forsvinner og revir som oppløses er også sentrale momenter i vurderingen.
Det er utfordringer knyttet til rovviltbestandene og beitenæringen. Den tydelige soneforvaltningen og den betydelige innsatsen som legges ned i alle ledd for å holde rovviltskadene så lave som mulig har gitt resultater. Tapene av sau til rovvilt på landsbasis er siden 2013 redusert med over 40 prosent. Det er en betydelig nedgang, og vi arbeider kontinuerlig med å få tapstallene ytterligere ned. Dette bidrar til å sikre en bærekraftig matproduksjon. Antall sau og lam på utmarksbeite har ifølge budsjettnemnda for jordbruket økt fra ca. 1,895 millioner i 2013 til ca. 2,009 millioner i 2017.