Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1983 (2017-2018)
Innlevert: 01.08.2018
Sendt: 01.08.2018
Besvart: 07.08.2018 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Mange tar til orde for at elavgiften nå kuttes i perioder med høy strømpris til forbruker.
Kan statsråden redegjøre for hvilke fortjeneste de selskapene som produserer og selger strøm har, og hvilke muligheter de har til å kunne påvirke prisen?

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Kraftmarkedet kan deles inn i et engrosmarked og et sluttbrukermarked. I engrosmarkedet handles kraftvolum mellom kraftprodusenter, kraftleverandører, krafthandlere og store kraftforbrukere. I sluttbrukermarkedet inngår den enkelte sluttbruker avtale om kjøp av kraft fra en fritt valgt kraftleverandør.
Tall fra Pareto Securities viser at blant de 30 største norske kraftselskapene som driver med produksjon, overføring og salg av kraft, var medianen av avkastningen på egenkapital i 2017 8,2 prosent. Tilsvarende tall for de siste fem årene er i gjennomsnitt 7,5 prosent.
Det norske engrosmarkedet er en del av et integrert nordisk kraftmarked som igjen er forbundet med det europeiske kraftmarkedet. Landene er bundet sammen med kabler og overføringslinjer der kraften flyter dit etterspørsel er størst og kraftprisen er høyest, så lenge det er tilgjengelig overføringskapasitet. Prisen på gass, kull og utslippskvoter, tilgjengelig fornybar og ikke-fornybar produksjon samt etterspørselen etter kraft er viktige prisdrivere i markedet. Kraftprisene blir beregnet samlet for store deler av Europa, på bakgrunn av bud som er hentet inn fra kraftbørsene. I Norden har kraftbørsen Nord Pool denne oppgaven. På grunn av begrensninger i overføringskapasitet kan prisen variere mellom ulike geografiske områder.
Det integrerte nordiske og europeiske kraftmarkedet består av et stort antall aktører og er organisert slik at den enkelte kraftprodusent og -leverandør har liten mulighet til å påvirke markedsprisen. NVE, Konkurransetilsynet og Nord Pool driver markedsovervåking og påser at konkurransereglene overholdes.
Norge har i dag en høy andel leverandørskifter i sluttbrukermarkedet sammenlignet med andre land i Europa. Små sluttbrukere, som vanlige husholdninger og mindre næringsvirksomhet, kjøper vanligvis kraft fra en kraftleverandør. Hvilken type kontrakt sluttbrukeren velger kan, i tillegg til pris, blant annet avhenge av forbruksprofil og behovet for forutsigbarhet.
I det norske sluttbrukermarkedet for elektrisitet er det et stort utvalg avtaler og mange leverandører. Norske sluttbrukere kan gjennom sin byttemakt være med på å påvirke sluttbrukerprisene på kraft. Ved at strømkundene velger de mest konkurransedyktige kraftleverandørene og strømavtalene bidrar de til god konkurranse i markedet.
Forbrukerne kan sammenligne og bytte mellom ulike strømavtaler gjennom Forbrukerrådets tjeneste strømpris.no. Det ble i 2017 foretatt 550 800 leverandørskifter, en økning på 3,1 prosent sammenlignet med 2016.
Jeg er opptatt av å legge til rette for en effektiv kraftforsyning slik at folk flest ikke betaler mer enn nødvendig. At kraftprisen bestemmes i et velfungerende marked bidrar til at samfunnets behov for kraft dekkes til en lavest mulig kostnad.