Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1997 (2017-2018)
Innlevert: 02.08.2018
Sendt: 02.08.2018
Besvart: 09.08.2018 av helseminister Bent Høie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Det er et viktig prinsipp at svangerskapsomsorgen i Norge skal være gratis.
Vil statsråden rette opp konsekvensen av å fjerne bidragsordning og sørge for at kvinner med hyperemesis gravidarum får dekket utgifter til kvalmestillende medikamenter?

Begrunnelse

Under ordningen med hvit resept fikk kvinner med ekstrem svangerskapskvalme, hyperemesis gravidarum, dekket utgifter til kvalmestillende medikamenter. En konsekvens av omleggingen av bidragsordningen, med virkning fra 2018, er at kvinner som lider av denne sykdommen risikerer at de ikke lenger får dekket utgifter for kostbare kvalmestillende medisiner. Viser til statsrådens svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:2 (2017-2018):

"Eventuell stønad forutsetter imidlertid også at det foreligger tilstrekkelig god effektdokumentasjon. Helfo vil vurdere effektdokumentasjon ved eventuelle søknader om individuell stønad for ondansetron ved denne tilstanden etter det nye regelverket."

Kvinner med hyperemesis gravidarum melder nå om avslag fra HELFO med begrunnelse i krav til effektdokumentasjon.
Viser til rundskriv, § 5-14 - Legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell:

«I mange tilfeller vil det imidlertid ikke foreligge studier som sammenligner den omsøkte legemiddelbehandlingen med dagens standardbehandling. Stor usikkerhet knyttet til effektdokumentasjon skal, alt annet likt, gi lavere prioritet.
Indirekte nytte kan i relevante tilfeller telles med i vurdering av nytte. Et eksempel på forhold som kan bli vektlagt i prioriteringsvurderinger på klinisk nivå er om pasienten settes i en uverdig situasjon uten helsehjelp. Videre kan forhold knyttet til pasientens pårørende bli vektlagt. Et tredje eksempel på hensyn som blir vektlagt er behovet for pleie og omsorg, der effekt av et tiltak ofte ikke kan måles som endringer i pasientens helsetilstand.»

Hyperemesis gravidarum er en alvorlig og potensielt livstruende tilstand for mor og foster. Hyperemesis gravidarum rammer i Norge ca. 1 % av gravide, og innebærer vedvarende kvalme, brekninger og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke. Hyperemesis er hyppigst forekommende mellom 4.-9. svangerskapsuke, 10-20 % har symptomer etter 16. uke. Ved uttalt grad av tilstanden opptrer metabolske forstyrrelser slik som vekttap, dehydrering, ketonuri og elektrolyttforstyrrelser. Tilstanden kan være dødelig uten behandling. Hyperemesis gravidarum behandles blant annet ved bruk av kvalmestillende medikamenter, for å lindre symptomene og dermed kunne bedre væske- og næringsinntak. Kvalmestillende medikamenter er anbefalt behandling av hyperemesis gravidarum, og medikamentene står beskrevet i behandlingsveilederen til Legeforeningen. Har man hatt hyperemesis i ett svangerskap er det opptil 26 ganger så stor risiko for å få tilstanden ved neste graviditet. Noen av de mest populære kvalmestillende blant de hardt rammede er medisiner med virkestoffet Ondansetron.
Dagsdosen varierer fra 4-32 mg per dag avhengig av grad av tilstanden. Det kan da koste 25-250 kr per dag.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I mitt svar på skriftlig spørsmål nr.15:2 (2017-2018) gjør jeg rede for regelverket for folketrygdens dekning av legemiddelutgifter fra 1. januar 2018. Endringene i regelverket er i tråd med prinsippene for prioritering, og innebærer blant annet at behandlingen skal være vurdert ut fra nytte, ressursbruk og tilstandens alvorlighet. Dette har Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Prioriteringsmeldingen. I bidragsordningen for legemidler ble det ikke stilt noen krav til vurdering av prioriteringskriteriene, og denne ordningen er derfor avviklet for nye brukere.
Ut fra nåværende regelverk kan det ytes stønad til legemidler etter individuell søknad (§ 3) for bruk som ikke er omfattet av forhåndsgodkjent refusjon etter § 2, når det for den enkelte pasient kan dokumenteres at ressursbruken står i et rimelig forhold til nytten av legemidlet hensyntatt tilstandens alvorlighet.
Endringene i regelverket fra årsskiftet har åpnet for at pasienter med alvorlig kvalme, herunder svangerskapskvalme, omfattes av blåreseptordningen, og det kan ytes stønad til flere ulike kvalmestillende legemidler.
Det er imidlertid også en forutsetning for stønad at det foreligger tilstrekkelig god effektdokumentasjon. Ondansetron er ikke godkjent til bruk ved hyperemesis gravidarum, og det må derfor fremlegges dokumentasjon som viser at legemidlet har effekt for dette bruksområdet. Slik dokumentasjon skal være publisert i vitenskapelig tidsskrift eller database. Svangerskapskvalme regnes ikke som en sjelden tilstand, og det stilles derfor krav om at det må være utført studier av en viss størrelse og med samme formulering av legemidlet (f.eks. tabletter) som preparatet det søkes om stønad for.
I mitt forrige svar av oktober 2017 viser jeg til at "Helfo vil vurdere effektdokumentasjon ved eventuelle søknader om individuell stønad for ondansetron ved denne tilstanden etter det nye regelverket." Helfo har nylig vurdert effektdokumentasjonen for ondansetron (tabletter), og funnet at den ikke oppfyller gjeldende krav til dokumentasjon. Det er vanligvis legen som søker om stønad på pasientens vegne som må legge ved effektdokumentasjon i søknaden. Dersom det gjennom søknader kommer fram annen og bedre dokumentasjon enn Helfo er kjent med i dag, vil Helfo vurdere om effektdokumentasjonskravet er oppfylt.
Jeg minner også om at det er Helfo som forvalter regelverket for individuell stønad og vurderer søknader ut fra gjeldende kriterier, og at departementet ikke kan gå inn og overprøve Helfos saksbehandling. Alle som får helt eller delvis avslag fra Helfo, kan klage på dette vedtaket gjennom Helseklage og eventuelt anke til Trygderetten.