Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Hvilke stedsuavhengige virkemidler for bedre integrering vil kommunene få fremover utover at bosettingspolitikken endelig skal strammes inn som vel ikke kan sies å være et stedsuavhengig tiltak?

Begrunnelse

Det vises til statsråd Sanner og statsråd Mælands oppslag i VG 2.8.18 hvor de endelig varsler endring i bosettingspolitikken i tråd med Sp sine mangeårige ønsker.

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen er opptatt av å føre en integrerings- og bosettingspolitikk som fungerer best mulig for samfunnet og for den enkelte. Vi ønsker også å forhindre at det utvikler seg store levekårsutfordringer i noen områder. Derfor har vi igangsatt arbeidet med en integreringsstrategi og derfor vil vi, i løpet av høsten, oppnevne et offentlig utvalg som skal utrede levekårs- og integreringsutfordringer i byområder. Utvalget skal, etter planen, utarbeide en NOU (Norges offentlige utredninger). Regjeringen vil ta stilling til hvilke foreslåtte tiltak det er ønskelig å følge opp etter at utredningen har vært på høring.
Deltakelse i barnehage og utdanning, samt temaer som sysselsetting, boligsituasjon og kriminalitet vil være sentrale områder i den nevnte NOUen. Vi vil også se nærmere på sammenhenger mellom levekårsproblemer og innvandringsbakgrunn. Den ønskede effekten på sikt, er at flere får nødvendig utdanning og kompetanse, kommer i arbeid, kan delta og bidra, forsørge seg selv og sine.
Det er lagt opp til at Integreringsstrategien skal legges frem i løpet av dette året. Formålet med strategien er økt deltakelse blant innvandrere i arbeids- og samfunnsliv. Dette skal skje gjennom en helhetlig og samordnet innsats fra myndighetenes side, og vil innebære flere stedsuavhengige tiltak.
Stortinget har nylig vedtatt flere landsomfattende endringer i introduksjonsloven. Endringene innebærer blant annet at asylsøkere i mottak får plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier. Kommunene får dermed en plikt til å tilby slik opplæring. Videre er det vedtatt at introduksjonsprogrammet kan forlenges til inntil tre år, når dette vil styrke den enkeltes mulighet for overgang til arbeid eller ordinær utdanning. Det er også vedtatt at arbeids- eller utdanningsrettede tiltak alltid skal inngå i programmet. Det skal begrunnes hvilke arbeids- eller utdanningsrettede tiltak som er valgt og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i yrkeslivet. I tillegg til dette jobber vi med en større, helhetlig gjennomgang av introduksjonsloven for å oppnå bedre resultater. Det er planlagt at endringene vil bli lagt frem for Stortinget våren 2019.
Når det gjelder selve bosettingspolitikken, vil vi vurdere tiltak for å sikre spredt bosetting og unngå segregering, slik at innvandrere kan bli en del av store og små fellesskap i det norske samfunnet.
Jeg er også opptatt av at flere personer med innvandrerbakgrunn skal eie sin egen bolig, i stedet for å leie. I dag er det 6 av 10 personer med innvandrerbakgrunn som eier egen bolig, mot 8 av 10 i resten av befolkningen. Å eie egen bolig gir trygghet, tilhørighet til et lokalmiljø og det gir selvstendighet. Det gir også ansvar for å ta vare på den verdien som boligen og nærmiljøet er.
Regjeringen vil i det videre arbeidet iverksette både stedsuavhengige tiltak, og målrettede tiltak mot utsatte områder for å sikre at flest mulig kan bli aktive deltakere og bidragsytere i arbeids- og samfunnsliv.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar