Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Jeg viser til Dokument nr. 15:975 (2017-2018). 1. juni var fristen for gruveselskapene Nordic Mining, Nussir og andre til å levere inn oversikt over mulig plastforurensning fra deres planlagte og eksisterende gruvevirksomhet, til Miljødirektoratet.
Hva viser de innsamlede data, og hva vil statsråden gjøre for å forhindre at plastforurensningen fra gruvevirksomheten sprer seg ut i sjøen?

Svar

Ola Elvestuen: Marin forsøpling er et raskt økende miljøproblem og regjeringen fører en offensiv politikk for å begrense marin forsøpling nasjonalt og internasjonalt. Problematikken knyttet til plastavfall har ikke vært tema i behandling av søknader/tillatelser fra gruvevirksomhetene. Miljødirektoratet påla derfor utvalgte gruvevirksomheter å gi opplysninger og en vurdering av plastbruk knyttet til sprengningsaktiviteten ved gruvene for å få mer kunnskap om plastbruken og om plasten kan ende opp i det marine miljøet. Miljødirektoratet har oversendt opplysningene til Klima- og miljødepartementet.
De to virksomhetene som sist har fått tillatelse til deponering av avgangsmasser i sjø, Nordic Rutile (Førdefjorden) og Nussir (Repparfjorden) kan ikke gi opplysninger om plastbruken før de konkrete tekniske løsningene og behovene er klare.
Fire virksomheter har gjort konkrete vurderinger av mengde plast som brukes i forbindelse med sprengningsaktiviteten og hva som skjer med plasten. Svarene fra virksomhetene tilsier ifølge Miljødirektoratet at mengdene som kan ende opp i miljøet varierer og er særlig avhengig av hvordan prosesseringen av malmen gjøres ved den enkelte gruve. Alle virksomhetene forutsetter i vurderingene at en vesentlig andel av plasten som brukes i sprengningene forbrennes ved detonasjon av sprengstoffet. I en virksomhet blir plasten sortert ut i separasjonsprosessen, slik at plasten ikke følger avgangen til sjø, i en annen oppgis det at plasten vil forbrennes i oppredningsprosessen. To virksomheter beskriver mengder plast som teoretisk kan følge avgangsmassene årlig. I tillegg til plast som følger malmen inn i oppredningsprosessen, vil plast også kunne følge gråberg som sprenges vekk for å få tilgang til malmen. Denne plasten vil dermed ende opp på egne gråbergdeponier på land. Basert på tallene mottatt fra de fire virksomhetene mener Miljødirektoratet at mengdene plast fra gruvevirksomhet som kan ende opp i det marine miljø er begrensede.
Miljødirektoratet vil nå vurdere nærmere om og eventuelt hvordan plastbruken i virksomheter med sprengningsaktivitet skal følges opp. Dette vil kunne danne grunnlag for at Miljødirektoratet stiller nærmere vilkår knyttet til plastbruken i tillatelsene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar