Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:2007 (2017-2018)
Innlevert: 03.08.2018
Sendt: 06.08.2018
Besvart: 14.08.2018 av finansminister Siv Jensen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva vil provenyeffekten være for 2019 dersom bitcoinprodusenter ilegges elavgift etter ordinær sats med virkning fra 01.01.2019, hva vil være provenyeffekten på sikt, og hva taler eventuelt i mot en slik endring?

Begrunnelse

Etter Stortingets årlige vedtak om avgift på elektrisk kraft, skal det som utgangspunkt betales avgift til staten med 16,58 øre per kilowattime på all elektrisk kraft som leveres i Norge. I vedtaket står det også at det skal betales en redusert sats på 0,48 øre per kilowattime for kraft som leveres til datasenter med uttak over 0,5 megawatt. For at et datasenter skal få redusert sats, må det ha lagring og prosessering av data som sin hovedsakelige næringsvirksomhet. Det har produksjon av bitcoin og annen kryptovaluta og dermed nyter de også godt av redusert sats. Andre næringer som får redusert sats er industri, bergverk og arbeidsmarkedsbedrifter som driver med industriproduksjon, fjernvarmeprodusenter og skip i næring.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Å legge til rette for grønne datasentre har vært viktig for regjeringen fordi Norge kan tilby energieffektive lokasjoner og fornybar kraft til konkurransedyktige priser. Grønne datasentre er en driver i den digitale utviklingen, og dette er en vekstnæring hvor Norge har gode forutsetninger.
Redusert avgift på elektrisk kraft som leveres til datasentre med uttak over 5 MW ble iverksatt fra 1. januar 2016, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll, se side 140–141. Fra 1. januar 2017 ble vilkåret for redusert sats satt ned til uttak over 0,5 MW. Formålet var å gjøre Norge attraktivt for lokalisering av store datasentre, herunder for internasjonale aktører, jf. Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, se side 145. Til opplysning har Sverige og Finland lignende regler om avgiftslettelser for store datasentre.
Selv om vi så langt ikke har fått noen av de store, internasjonale datasentrene hit til landet, har det kommet og er på vei, en rekke etableringer av datasentre som er store etter norsk målestokk. Norske eiere og kommuner står bak mange av datasentrene som er etablert, under bygging eller planlagt, hvorav en stor del i distriktene.
Mens et fåtall datasentre var store nok til å få redusert sats ved inngangen til 2017, hadde datasentre med redusert sats et årsforbruk på til sammen rundt 60 GWh ved utgangen av året. Det tilsvarer en lettelse i elavgiften på om lag 10 mill. kroner. Kraftforbruket i reduksjonsberettigede datasentre vokser raskt, og Finansdepartementet har ikke grunnlag for å gi anslag på forbruket her i landet i store datasentre for 2019 og årene fremover. I enda mindre grad er det grunnlag for å anslå kraftforbruket som spesifikt knytter seg til kryptovaluta. Datasentrene som nyter godt av avgiftsreduksjonen, brukes av mange kunder og til en rekke formål, og inntektstapet fra elavgiften på datakapasitet som brukes til utvinning og omsetning av kryptovaluta er neppe av betydelig størrelsesorden.
Med datasenter menes foretak som har lagring og prosessering av data som sin hovedsakelige næringsvirksomhet. Skattedirektoratet har i en fortolkningsuttalelse av 27. juni 2018 kommet til at den reduserte satsen også omfatter datasentre som utvinner kryptovaluta. En eventuell avgrensning som utelukker avgiftsreduksjon for elektrisk kraft som leveres til for eksempel utvinning eller omsetning av kryptovaluta, har verken vært utredet eller foreslått tidligere, men Finansdepartementet antar det kan være svært vanskelig å gjennomføre og kontrollere en ordning som forutsetter et avgiftsmessig skille etter formålet med datakapasiteten som blir anvendt.