Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2034 (2017-2018)
Innlevert: 09.08.2018
Sendt: 09.08.2018
Besvart: 16.08.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Ministeren har tidligere uttalt at han gjerne vil utrede traseen i Moss på nytt, dersom dette kommer som et ønske fra Moss bystyre. Ministeren har likevel overstyrt Fredrikstad og Sarpsborg for å unngå å bygge på kvikkleire.
Hvorfor vil ikke ministeren unngå å bygge på kvikkleire også i Moss?

Begrunnelse

Den 4. juli ble det annonsert store forsinkelser for den viktige og etterlengtede Intercity jernbaneutbyggingen på Østlandet. Utsettelsene i Østfold skyldes at man må vurdere andre traséer enn de som tidligere er vedtatt i ulike lokale reguleringsplaner. Ordførerne i Fredrikstad og Sarpsborg har gått hardt ut mot Jernbaneverkets konklusjon, men ministeren har forsvart denne med henvisning til ny informasjon om grunnforhold, og uttalte blant annet til NRK «Jeg bygger ikke jernbane på kvikkleire».
Den eneste Østfold-byen som ikke får Intercity-utbyggingen utsatt er Moss. Det er spesielt, ettersom det der finnes meget aktive, lokale grupperinger som ønsker utredning av en ny trasé. Disse inkluderer samferdselsministerens eget parti, som blant annet peker på ekstremt utfordrende grunnforhold knyttet til store, godt dokumenterte forekomster av nettopp kvikkleire. En nylig meningsmåling viser at det er klart flertall blant byens innbyggere for å utrede en annen trasé enn den valgte. Det har også kommet nye opplysninger om risikoene ved å grave kulvert gjennom Moss by og å bygge ny stasjon i havneområdet. Under arbeidet med å forsikre byggingsprosjektet som ennå ikke har startet har det kommet fram fra Bane NORs egne undersøkelser at den eksisterende risiko og sårbarhets-analysen (ROS) er svært mangelfull, og at de reelle worst case-scenarioene i realiteten umuliggjør gjennomføring av prosjektet. Dette er det blant annet opplyst om i et åpent brev fra gruppa Bedre Byutvikling Moss til statsråden 3.8.2018.
Sagaen om trasé for nytt dobbeltspor gjennom Moss strekker seg flere tiår tilbake, og en viktig forutsetning for trasévalget var et ønske om å legge til rette for cellulosefabrikken og hjørnesteinsbedriften Peterson. Denne ble lagt ned i 2012. Den planlagte traséen skal svinge nedenom Moss Havn i en kulvert, som skal bygges midt i Moss sentrum, i et område som altså er preget av løsmasser og kvikkleire. Alternative traséer utenom havna er aldri utredet, og ettertiden har vist at helt gale premisser ble lagt til grunn da Jernbaneverket og senere Bane Nor valgte å konsentrere seg om den nå vedtatte traséen. En folkefinansiert konseptstudie gjennomført av konsulentselskapet Norsk Bane viser at et annet trasévalg, som går utenom havna og kvikkleireområdene, vil være ikke bare gjennomførbar og langt mer ønsket av byens innbyggere, men at den også kan være mellom 2,1 og 3,9 milliarder kroner billigere.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen har kraftig økt satsingen på jernbane. Det skal både vedlikeholdes og bygges mye. Utbyggingen av IC-strekningene på Østlandet er et av de største og viktigste samferdselsprosjektene i moderne tid. Bevilgningene til planlegging av nye jernbaneprosjekt er derfor mangedoblet de siste årene. Mange prosjekt som har vært snakket om i mange tiår er nå over i en realiseringsfase. Det betyr at man også får mer kunnskap om gamle og nye utfordringer som må løses, deriblant grunnforhold.
Representanten Moxnes tar opp jernbaneprosjektene i Moss og Sarpsborg/Fredrikstad, og gir inntrykk av at utfordringer med grunnforhold behandles vesentlig forskjellig. Det er ikke tilfelle. Jernbaneprosjektene gjennom Østfoldbyene har ulik fremdrift. Dobbeltsporet gjennom Moss er allerede vedtatt startet opp av Stortinget, mens utbyggingen gjennom Sarpsborg og Fredrikstad fortsatt er i en planleggingsfase.
Nytt dobbeltspor (Sandbukta-Moss-Såstad) gjennom Moss by har vedtatte reguleringsplaner i både Moss og i Rygge, og byggearbeidene har startet. Prosjektet har vært underlagt ekstern kvalitetssikring etter statens prinsipper for kvalitetssikring KS2. Risikoen i prosjektet er en del av vurderingene som utgjør grunnlaget for kvalitetssikringen. Omfang, kompleksitet og prosjektets risiko ligger til grunn ved fastsettelse av styrings- og kostnadsrammer. Stortinget vedtok ved investeringsbeslutningen i desember 2017 styrings- og kostnadsrammer for prosjektet. Investeringsbeslutningen er i størrelsesorden på samme nivå som forventningsnivået i NTP. Det er ikke avdekket nye ukjente problemstillinger etter vedtaket om investeringsbeslutning som tilsier behov for å sette i gang noen nye prosesser.
Derimot har arbeidet med ny Rv19 i Moss opplevd utfordringer med dårligere grunnforhold enn forventet. Derfor har vi måttet justere på arbeidet med prosjektet, slik at Statens Vegvesen har et større handlingsrom for å finne løsninger slik at vi løser kvikkleireproblematikken i Moss på best mulig måte.
Jeg er godt kjent med diskusjonen om ulike jernbaneløsninger i Moss, men det er ikke fremkommet noen ønsker om nye utredninger eller vurderinger fra Moss kommune eller andre myndigheter. Bane Nor er også godt kjent med at det er et stort lokalt engasjement for ulike løsninger og mange føler nok usikkerhet for en krevende byggefase. Bane NOR håndterer dette fortløpende.
Som nevnt er prosjektene gjennom Sarpsborg og Fredrikstad ikke kommet like langt som dobbelsporprosjektet gjennom Moss. Utbyggingen gjennom Fredrikstad og Sarpsborg er nå i kommunedelplan- og i reguleringsfasen, og gjennom dette arbeidet har det fremkommet at kostnadsnivået vesentlig overstiger forventningsnivået i NTP. Grunnboringer på strekningen i 2016 og 2017 har avdekket mer kvikkleire enn tidligere antatt. Det er derfor viktig at det ses på kostnadsreduserende tiltak på hele strekningen, ikke bare gjennom byene. Erfaring fra andre prosjekter viser at det ofte er mulig å redusere kostnadene, særlig dersom vi aksepterer noe enklere løsninger.
Når det avdekkes utfordringer så kan det medføre at prosjekter tar noe lenger tid å gjennomføre slik at utfordringene håndteres på en skikkelig måte. Det endrer ikke på målsettingen om å bygge en bedre jernbane. Når Follobanetunnelen om noen år står ferdig vil det gi en vesentlig forbedring i reisetid og togtilbud i korridoren sør for Oslo. Det ser jeg frem til.