Lars Haltbrekken (SV): 1. januar 2019 skal det trå kraft nye regler for oppsamling av gummigranulat fra kunstgressbaner i Norge. Kunstgressbaner er ikke den eneste kilden til plastforsøpling. Hagejord produsert av f.eks. matavfall inneholder også plast, men i forslaget til de nye gjødselvareforskriftene er det ikke foreslått noen innskjerping til mengden plast før 1. januar 2023.
Vil statsråden ta initiativ til å fremskynde kravene i gjødselvareforskriften?
Begrunnelse
Mens fokuset til nå har vært på mikroplast i havet og hvilke effekter den har på livet der, har mikroplast i landbruket i stor grad blitt oversett. Forskere er bekymret for at vi vet for lite om konsekvensene av plasten også på land.
Gjødsel basert på slam fra renseanlegg inneholder verdifulle næringssalter, men bærekraftig bruk forutsetter at man har kontroll på innholdet av uønskede stoffer i slammet, og at mengdene av disse holdes til innenfor trygge nivåer.
Kloakkrenseanlegg mottar store mengder mikroplast fra husholdninger, industri og overvann fra tettbygde strøk. Det meste av denne mikroplasten hoper seg opp i avløpsslammet.
I dag brukes f.eks. avløpsslam fra kommunale renseanlegg som gjødsel av jordbruksområder som supplement til dyregjødsel og mineralgjødsel.
På grunn av at slammet kan inneholde uønskede stoffer. Siden spredning av mikroplast i jordbruksjorda knapt er forsket på, er effektene per i dag usikre. Dermed vet vi også lite om hvilke konsekvenser mikroplast i landbruksgjødsel kan ha for bærekraft og matsikkerhet. I tillegg til å fremskynde kravene i gjødselvareforskriften håper vi derfor statsråden vil sørge for mer forskning på feltet.