Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2045 (2017-2018)
Innlevert: 10.08.2018
Sendt: 10.08.2018
Besvart: 15.08.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvor mange født i, eller etter 1990, har fått innvilget gradert uføretrygd, og hvor mange av disse er i jobb?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet har i sitt stortingsprogram for 2017-2021 lansert en aktivitetsreform som skal gjelde for personer med gradert uføretrygd født i eller etter 1990. Det kan være interessant å vite hvor mange som blir berørt av en slik reform.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det var 12 002 uføre i alderen 18-27 år (født 1990 eller senere) ved utgangen av 2017. Blant disse var det 299 uføre med et vedtak om gradert uføretrygd.
Direktoratet har ikke tall for andelen i denne gruppen som var registrert med et arbeidsforhold. Andelen blant graderte uføre i aldersgruppen 18-29 år med et registrert arbeidsforhold var på om lag 78 prosent per mars 2017. Under forutsetning av at andelen er lik for gruppen som her etterspørres, kan antallet graderte uføre født 1990 eller senere som var registrert med et arbeidsforhold ved utgangen av 2017 anslås til om lag 230 personer.
De unge utgjør en liten andel av alle uføretrygdede, men økningen over tid gir grunn til bekymring. Det er viktig å hindre at unge faller ut av arbeidslivet. Tapet, både for den enkelte og for samfunnet, er stort dersom personer allerede i ung alder blir stående varig utenfor. Unge er derfor en prioritert gruppe når det gjelder arbeids- og velferdsforvaltningens oppfølging og tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Mange NAV-kontor har egne ungdomsteam.
Flertallet av de uføre har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) forut for innvilgelse av uføretrygd. Da AAP-ordningen ble innført, var målet en tidligere og bedre oppfølging, og at flere skulle raskere tilbake til arbeidslivet. Ingen av disse målene er nådd. Regjeringen la derfor våren 2017 frem forslag til endringer som skal gjøre AAP-ordningen mer arbeidsrettet.
Endringene i AAP-ordningen, som trådte i kraft 1. januar 2018, har til hensikt å gjøre ordningen mer arbeidsrettet slik at flere kan komme helt eller delvis i jobb. Maksimal stønadsperiode er kortet ned. Målet er at færre skal komme inn på ordningen, og at de som er på ordningen skal få raskere og mer tilpasset bistand, slik at mottakerne av AAP skal få en bedre og tettere oppfølging gjennom et kortere stønadsløp. Målet er at de som kan komme i jobb gjør det raskere. Tilsvarende vil det også bli en raskere avklaring til uføretrygd for dem hvor det er det rette.
Det er viktig at regelverket legger til rette for at uføre med mulighet kan utnytte restarbeidsevnen. Endringene i uførereformen fra 2015 gjør det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd. Det er også mulig å prøve seg i arbeid over lengre perioder uten å risikere å miste retten til uføretrygd. Det er for tidlig å trekke klare konklusjoner om effekten av reformen, men fersk forskning kan tyde på at reformen så langt har ført til noe økt yrkesaktivitet blant uføre, og at dette særlig gjelder unge.
Regjeringen ønsker å styrke innsatsen rettet mot disse utsatte gruppene. Vi vil legge bedre til rette for at flere kan delta i arbeidslivet, og har tatt initiativ til en bred inkluderingsdugnad for å få flere over i arbeid og aktivitet. Regjeringen har forpliktet seg til at fem prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».
Regjeringen har videre satt ned en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, samt utviklingen i mottak av inntektssikringsytelser. Ekspertgruppen skal foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid, at flere får utnyttet sin arbeidsevne og at færre får unødig langvarige stønadsforløp eller faller utenfor arbeidslivet og blir mottakere av en varig stønad. Utvalget er særskilt bedt om å vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant personer som har nedsatt funksjonsevne, nedsatt produktivitet eller ikke kan jobbe full tid.
En ny analyse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at den viktigste årsaken til økningen de siste 25 årene er økende uføretrygding blant 18-åringer. De viktigste diagnosene i denne gruppen er psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik. Denne gruppen har altså alvorlige diagnoser som gjør det svært krevende å komme i ordinært arbeid.
Over 60 pst. av de unge uføre har en psykisk lidelse. Forskningen gir ikke entydig svar på om utviklingen skyldes en utvikling mot svekket psykisk helse blant unge. Det er behov for mer kunnskap om unge som blir uføretrygdet og årsaker til utviklingen. Arbeids- og sosialdepartementet lyste derfor høsten 2017 ut et forskningsprosjekt som skal se på årsaker til økt tilstrømming til uføretrygd blant unge. Oslo Economics er tildelt oppdraget og rapporten fra prosjektet skal leveres i juni 2019.