Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2055 (2017-2018)
Innlevert: 10.08.2018
Sendt: 13.08.2018
Besvart: 17.08.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): En kurdisk kvinne har fått avslag på asylsøknaden sin ettersom myndighetene ikke mente det var troverdig at hun var tilknyttet PKK og at hun ikke var i fare ved retur til Tyrkia. PU overlot henne i Tyrkia til tyrkisk politi og hun har siden sittet i fengsel hvor det er fare for overgrep og nedverdigende behandling.
Hva vil statsråden gjøre for å forhindre, at kvinnen blir utsatt for menneskerettighetsbrudd i Tyrkia, og hvilke endringen gjøres for å garantere at personer ikke returneres til tortur?

Begrunnelse

En kurdisk kvinne søkte om asyl i Norge i 2015. Med sin politiske bakgrunn og aktivitet i Det kurdiske arbeiderparti, PKK, stod kvinnen i fare for å bli fengslet og torturert av tyrkiske myndigheter. I tillegg til beskyttelsesbehov fra tyrkiske myndigheter, har kvinnen behov for medisinsk behandling og bistand. Hun fikk avslag på asylsøknaden sin i 2017, og reiste videre til Tyskland for å søke asyl der. I tråd med Dublin-avtalen ble hun returnert til Norge, der hun først søkte om asyl.
Kvinnen ble returnert fra Tyskland til Norge 2. juli. Hennes advokat informerte oss dagen etter om at hun befant seg i Norge. Samme dag sendte en rekke organisasjoner og enkeltpersoner støtteuttalelser om at kvinnen ikke måtte sendes til Tyrkia grunnet fare for arrestasjon. Likevel vedtok UNE å returnere henne til Tyrkia den 4. juli. UNE fant at hennes søknad og klage ikke var troverdig.
I sitt brev til Utlendingsnemnda skriver Amnesty at «hun er i stor fare for å bli arrestert ved ankomst, og bli utsatt for tortur og å få en urettferdig rettgang.» Amnesty viser til dokumentasjon som Amnesty International og en rekke andre anerkjente aktører har.
Dette er forhold norske myndigheter kjenner til, og som de bør forholde seg til.
Den kurdiske kvinnen ble arrestert ved ankomst til Istanbul. Hennes situasjon er nå uviss. Hverken hennes familie eller advokater har fått anledning til å møte henne.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Som kjent er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter utlendingsloven og som vurderer om en asylsøker har behov for beskyttelse. Verken jeg som statsråd eller Justis- og beredskapsdepartementet kan gripe inn i eller påvirke enkeltsaker, med mindre de berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
På generelt grunnlag vil jeg vise til at vilkårene for å få beskyttelse (asyl) er regulert i utlendingsregelverket og i internasjonale avtaler, herunder Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 3. Det følger av EMK artikkel 3 at ingen må returneres tilbake til dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Hvorvidt en asylsøker har krav på beskyttelse vil være basert på skjønnsmessige helhetsvurderinger fra utlendingsmyndighetenes side. Vurderingene bygger på søkerens forklaring og anførsler sammenholdt med foreliggende landinformasjon, fremlagt dokumentasjon og om søkeren kan anses troverdig. Dersom det er tvil om det foreligger fare for forfølgelse eller andre overgrep ved retur skal tvilen etter asylrettslige prinsipper komme søkeren til gode.
I saker hvor det fremsettes påstander om at det skal ha skjedd forfølgelse eller andre overgrep mot en asylsøker etter retur, legger utlendingsmyndighetene stor vekt på, så langt det er mulig, å få klarlagt fakta for å kunne etterprøve sin egen håndtering av asylsaken.
UNE har opplyst at de, med bistand fra den norske ambassaden i Ankara, forsøker å få klarhet i hva som har skjedd etter at den kurdiske kvinnen ble uttransportert til Tyrkia. Etter mitt syn foranlediger ikke denne enkeltsaken behov for endringer i regelverket.