Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2066 (2017-2018)
Innlevert: 16.08.2018
Sendt: 17.08.2018
Besvart: 24.08.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hva gjør norske myndigheter for å ettergå opplysninger om overgrepene mot uighurene i Kina, og når og på hvilken måte har norske myndigheter reagert ovenfor Kina på det som skjer?

Begrunnelse

Forrige uke måtte Kina svare for seg i et todagers møte i FNs komité for bekjempelse av rasediskriminering angående utviklingen i Xinjiang-provinsen. Internasjonale medier rapporterer at en million uighurer, omtrent 10 % av den uighurske minoriteten, nå er plassert i såkalte «politiske omskoleringsleire», og at ytterligere 2,2 millioner er tvunget til å delta i «åpne re-utdanningsleire». I tillegg skal arrestasjoner og forsvinninger være svært utbredt. Kinesiske representanter avviste alle anklager i utspørringen i komiteen.
Kina begrunner sin politikk i terrorbekjempelse, og at regionen har vært spesielt rammet av terrorhendelser, spesielt fra gruppen som kaller seg Øst-Turkestans islamske bevegelse (ETIM), som har bånd til Al-Qaida og som står på FNs terrorliste. Det er svært bekymringsverdig at Kina nå ser ut til å undertrykke en befolkning på flere millioner mennesker på grunn av en terrorgruppes handlinger.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Rapportene om situasjonen for muslimske minoriteter i Xinjiang vekker bekymring. Dersom beskrivelsene i de nevnte rapportene medfører riktighet, er det alvorlig. Dette har jeg også nylig gitt uttrykk for overfor Stortinget.
Jeg har også notert rapportene og vurderingene som er kommet til uttrykk under den pågående høringen av Kina i FNs rasediskrimineringskomite (CERD). Det er riktig at kinesiske myndigheter på sin side gjør gjeldende bekymring for sikkerhetsutfordringer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Vi vil fortsette å følge med på situasjonen i Xinjiang.
Bilateral dialog og multilateralt samarbeid er våre viktigste virkemidler i arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettigheter. Menneskerettigheter er en integrert del av regjeringens utenrikspolitikk, og derfor også en viktig del av dagsordenen for vår bilaterale dialog med Kina. Multilateralt vil Norge delta i FNs periodiske landhøring (UPR) av Kina som finner sted i Menneskerettighetsrådet i november. Dette er en anledning til å gi konkrete anbefalinger om menneskerettighetssituasjonen i Kina.