Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til samferdselsministeren

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Skognæringen er viktig i Norge, men flere steder er veinettet en begrensning for tømmertransport.
I hvilken grad blir flaskehalser for skogdrift som veistubber og bruer kartlagt og utbedret, og hvor stort er vedlikeholdsetterslepet på ulike statlige veier i dag?

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Flaskehalser for tømmertransporten

Regjeringen fører en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier. Skog- og trenæringen har et betydelig vekstpotensial. Politikk og virkemidler for næringen er omtalt i Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst — Konkurransedyktig skog- og trenæring. Meldingen har et verdikjedeperspektiv. Med grunnlag i en beskrivelse av skogressursene omtaler meldingen bærekraftig skogbruk, effektiv transport fra skog til industri, konkurransedyktig og verdiskapende foredlingsindustri og forskning og innovasjon i skogsektoren. Regjeringen har satset stort på infrastruktur i skogbruket i form av skogsveier og utbygging av tømmerkaier. Regjeringen har videre åpnet for at øremerkede skogmidler i Investinor kan investeres i modne, unoterte skogbedrifter og gjort vesentlige skatteendringer som kommer skogbruket og skogindustribedrifter til gode. Samlet gir disse tiltakene grunnlag for høyere avvirkning av skog og større potensial for variert produksjon av treprodukter.
Effektiv tømmertransport en vesentlig forutsetning for konkurransekraft og lønnsomhet i næringen. Stadig mer av det offentlige veinettet er åpnet for de største og mest effektive tømmervogntogene (24 meter og 60 tonn totalvekt). I september 2015 ble 23 pst. av tømmeret kjørt med 60-tonns vogntog. I oktober 2017 ble over 50 pst av tømmeret transport av slike kjøretøy. Som representanten Strand peker på, kan veinettet fortsatt enkelte steder være en begrensning for effektiv tømmertransport og annen tungtransport.
Statens vegvesen gjør en gjennomgang av bruene på riks- og fylkesveinettet med hensyn til brukslast. Formålet er blant annet å kunne åpne flest mulig bruer for tømmervogner med 22 eller 24 meters lengde og totalvekt inntil 60 tonn. Per april 2018 er 92 pst. av riksveinettet, 48 pst. av fylkesveinettet og 16 pst. av det kommunale veinettet åpnet for tømmervogntog (24 meters lengde og 60 tonn totalvekt). For fylkesveinettet er dette en betydelig økning fra litt mindre enn 20 pst. i 2015.
Om lag 10 500 bruer av om lag 11 350 fylkesveibruer er kontrollert og klassifisert på nytt per juli 2018. Av de klassifiserte bruene tåler om lag 10 200 bruer 60 tonn totalvekt, mens om lag 300 bruer er godkjent for 50 tonn totalvekt eller lavere. Klassifisering av fylkesveibruene videreføres, og det legges opp til at arbeidet kan sluttføres innen utgangen av 2020. For riksveinettet gjenstår det bare kontroll og ny klassifisering av 12 bruer, noe som forventes fullført i 2018.
Økningen i veinett godkjent for tømmervogntog er i hovedsak et resultat av arbeidet som gjøres med kontroll og ny klassifisering av bruenes bæreevne, men forsterkning og utskifting av bruer har også bidratt noe. For flere av bruene kreves det investeringer for å kunne åpne for tømmervogner med disse dimensjonene. Norges skogeierforbund har i samarbeid med Skog-Data AS utviklet et verktøy som kan vise hvor mye tømmer som transporteres på ulike veistrekninger. Det har vært en god dialog mellom veimyndighetene og skognæringen i arbeidet.
Det er om lag 20 bruer på riksvegnettet som ikke tåler 60 tonn. Det er lagt opp til å forsterke eller skifte ut disse i løpet av perioden 2018-2023.
Regjeringen har i Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 (NTP) lagt opp til å bevilge totalt 300 mill. kr til en tilskuddordning for utbedring av flaskehalser for tømmertransporten på fylkesveinettet i perioden fram mot 2023. Skog- og trenæringen har spilt inn et stort antall bruer som de ønsker åpnet for tømmertransport og som dermed er aktuelle for tilskudd fra denne ordningen.
Vedlikeholdsetterslep på statlige veier
Over tid har det bygget seg opp et vedlikeholdsetterslep riksveinettet. I arbeidet med NTP 2014-2023 ble kostnadene ved å fjerne forfallet på riksvegnettet estimert til om lag 36 mrd. 2014-kr, med et antatt usikkerhetsspenn på 30-50 mrd. kr. Som grunnlag for arbeidet med NTP 2018-2029 ble tilsvarende kostnader estimert til om lag 33 mrd. 2014-kr, med et usikkerhetsspenn på 28-46 mrd. kr. Under regjeringen Solberg har vedlikeholdsetterslepet blitt redusert for første gang på flere tiår.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til samferdselsministeren

Spørsmål

Svar