Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2078 (2017-2018)
Innlevert: 17.08.2018
Sendt: 20.08.2018
Besvart: 27.08.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvordan vurderer regjeringa den norske operasjonen i Niger, det juridiske og menneskerettslige grunnlaget for den internasjonale operasjonen den inngår i og det faktum at representanter for Nigers sivilsamfunn fengsles for å planlegge fredelige demonstrasjoner mot det utenlandske militære inntoget i landet?

Begrunnelse

I februar i år annonserte regjeringa at det skal sendes norske militære styrker til Niger, som del av en USA-ledet internasjonal styrke. Til tross for at regjeringa bruker av Norges begrensede forsvarsmidler, har den ikke informert om oppdragets varighet, omfang, exitstrategi eller juridiske grunnlag. Niger er i dag preget av uro og islamistisk terror som har styrket seg i regionen, spesielt etter NATOs regimeskiftekrig mot nabolandet Libya, som la området åpent for blant annet al-Qaida og senere IS.
Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International har de siste månedene pekt på omfattende menneskerettighetsbrudd fra Nigers regime. Disse menneskerettighetsbruddene rammer nå sivilsamfunnet som protesterer mot militariseringen i landet. 14. august meldte The Guardian at en rekke representanter for Nigers sivilsamfunn ble fengslet, for å ha planlagt å delta i fredelige demonstrasjoner mot utenlandsk militarisering. Ifølge opposisjonspolitiker Mariama Bayard, er de utenlandske militærbasene i Niger ulovlige fordi de ikke er godkjent av landets folkevalgte forsamling. Den norske regjeringa har ikke fortalt om de norske militære har operert i eller fra disse basene eller om den har undersøkt hvorvidt de internasjonale styrkene som Norge gikk inn i, er i tråd med den nigersk internasjonal og nigersk lov.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president 17. august 2018 med spørsmål fra stortings-representant Bjørnar Moxnes om Forsvarets innsats i Niger. Spørsmålet lyder:

«Hvordan vurderer regjeringa den norske operasjonen i Niger, det juridiske og menneskerettslige grunnlaget for den internasjonale operasjonen den inngår i og det faktum at representanter for Nigers sivilsamfunn fengsles for å planlegge fredelige demonstrasjoner mot det utenlandske militære inntoget i landet».

I brevet fra Stortingets presidentskap skriver representanten Moxnes at regjeringen ikke har redegjort for sentrale forhold knyttet til Forsvarets innsats i Sahel. Det medfører ikke riktighet. Regjeringen har redegjort for både omfanget, varigheten og det juridiske grunnlaget knyttet til den norske kapasitetsbyggingsaktiviteten i Niger på normal måte overfor Stortingets organer.
Regjeringen har besluttet at Forsvaret i perioder vil kunne bidra til trening og mentorering av sikkerhetsstyrker fra land i Sahel-regionen. I april 2018 deltok Forsvaret med et mindre bidrag i den flernasjonale kapasitetsbyggingsaktiviteten Flintlock i Niger. Forsvaret deltok i Flintlock med ett C130J Hercules transportfly, samt personell fra Forsvarets spesialstyrker. Formålet var å bidra til å styrke Sahel-landenes evne til selv å kunne håndtere de stadig mer krevende sikkerhetsutfordringene i området. Forsvaret har bred erfaring og særskilt kompetanse til å trene og mentorere sikkerhetsstyrker i sårbare stater som Niger og i Sahel for øvrig. Forsvaret legger i opplæringen vekt på at militære styrker skal opptre i tråd med krigens folkerett og gjeldende menneskerettighetsnormer.
Forsvarets aktiviteter i Sahel er en del av regjeringens helhetlige tilnærming til denne regionen hvor politiske, humanitære, utviklingsmessige og militære virkemidler sees i nær sammenheng. Da terrortrusselen i Niger og flere andre land i regionen er økende ønsker regjeringen også å ta del i det internasjonale samfunnets innsats for å styrke disse landenes evne til å beskytte seg mot slike trusler.
På militær side er den viktigste delen av norsk innsats i Sahel-regionen rettet mot FN-operasjonen MINUSMA i Mali, hvor vi har bidratt med styrker siden 2013. Her har vi tatt initiativ til og leder en flernasjonal rotasjonsordning for transportfly som baseres i den norske FN-leiren i Mali, og hvor Forsvaret i 2019 kommer til å bidra med ett C-130J Hercules transportfly i seks måneder.
Regjeringen vurderer sammensetningen av norske styrkebidrag i utlandet fortløpende. For å få et best mulig informasjonsgrunnlag når det gjelder Forsvarets innsats i denne regionen, vil et mindre antall stabsoffiserer bli sendt til franske og amerikanske hovedkvarter med ansvar for denne regionen. Stortinget vil bli holdt orientert om eventuelle justeringer av den norske militære innsatsen i Niger eller andre deler av Sahel.
Utplassering av militære styrker på en annen stats territorium krever særskilt folkerettslig grunnlag. For den militære kapasitetsbyggingsinnsatsen Niger som norske styrker tar del i, bygger dette på invitasjon fra myndighetene i Niger. I forbindelse med norsk deltakelse i Flintlock ble det inngått en tidsbegrenset avtale med Niger som sikret at soldatene var underlagt norsk straffejurisdiksjon og at deres rettslige status og rettigheter for øvrig var ivaretatt.
Representanten har rett i at det har vært protester i Niger mot nærvær av andre lands styrker og øvingsaktivitet med Nigers forsvar. I samme periode har det også vært demonstrasjoner mot endringer i skatte- og avgiftspolitikken og forslag til endringer i valgordningen. Myndighetene arresterte under alle disse typene demonstrasjoner representanter for sivilsamfunnet, med anklager om deltakelse i ulovlige demonstrasjoner. Noen av disse ble idømt straff, men de fleste ble løslatt. Internasjonale menneskerettighets-organisasjoner understreker at ytrings- og forsamlingsretten i Niger er under press. Politisk utvikling og menneskerettigheter er spørsmål som Norge tar opp i dialogen med afrikanske land, også Niger. Sammen med utenriksministeren vurderer jeg løpende vårt engasjement i Niger og i Sahel.