Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2085 (2017-2018)
Innlevert: 22.08.2018
Sendt: 22.08.2018
Besvart: 30.08.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): I Dagens Næringsliv 8.8.2018 var det oppslag om en enkeltperson som har solgt et barnevernselskap, Heimta Fokus AS, til et svensk velferdskonsern for 59 millioner. Barnevernselskapet har mottatt store overføringer fra blant andre kommuner i Østfold for å levere tiltak, og er således finansiert av felleskapet. Mener statsråden det er greit at 59 millioner kroner som stammer fra felleskapets penger forsvinner ut til privat formue, i stedet for å gå til omsorg og beskyttelse for barna?

Begrunnelse

Barnevernselskapet kalt Tiltaksgruppa Fokus AS har over få år blitt en stor kommersiell aktør innen Barnevern i Østfold. Nå er selskapet solgt til det svenske velferdskonsernet Ambea.
Siden 2010 har selskapet hatt et samlet resultat før skatt på 69 millioner kroner.
Selskapets eier er blant barnevernseierne som tok ut mest i utbytte i 2016. Det året var utbyttet på fem millioner kroner, og kom på toppen av en lønn på 2,3 millioner.
Barnevernselskapet er finansiert av det offentlige gjennom tiltakskjøp, blant annet har selskapets største kunder vært Fredrikstad og Sarpsborg kommuner.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Jeg vil først påpeke at det statlige barnevernet, ved Bufetat, ikke har kjøpt tjenester fra denne virksomheten i årene forut for salget av selskapet. Departementet har ikke oversikt over hvilke aktører som har kjøpt tjenester fra selskapet. Departementet har heller ikke oversikt over hvilke tjenester selskapet henter og har hentet sine inntekter fra. Slik saken er fremstilt i media, kan det antas at det er kommuner som har kjøpt tjenester fra selskapet.
Kommunene har et omfattende ansvar på barnevernsområdet. De kan la seg bistå av private aktører til å utføre visse oppgaver kommunen selv ikke har kompetanse eller kapasitet til å utføre. Ved slike tilfeller er det etter mitt syn positivt at vi har private aktører, som kan bidra til mangfoldet av tiltak og tjenester, valgfrihet og mulighet for tilpasning av tjenester og tiltak til det enkelte barns behov. Viktige forutsetninger ved bruk av private er at kvaliteten på tjenestene som kjøpes er god, og at rettssikkerheten til barn og familier blir ivaretatt på en god måte. Det er også viktig at det offentlige ikke betaler mer enn nødvendig for tjenester som kjøpes av private. Gode innkjøpsrutiner og en virksom konkurranse blant tilbyderne kan bidra til at prisene ikke blir urimelig høye.
Det er avgjørende at kommunene har nødvendig styring og kontroll, slik at bruken av de private aktørene skjer innenfor en faglig og økonomisk forsvarlig ramme.
I oktober 2017 sendte departementet et brev til Bufdir, fylkesmennene og kommunene som omhandlet kommunenes bruk av private aktører. I brevet understreker departementet at kommunene ikke kan delegere eller legge oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet til private aktører. Dette er i samsvar med tidligere uttalelser fra departementet. I brevet gir departementet også en relativt detaljert beskrivelse av hva dette innebærer. Departementet gir også en nærmere beskrivelse av hvordan kommunene kan la seg bistå av private aktører ved utførelse av oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet.
Departementet har videre startet arbeidet med en gjennomgang av bruken av private aktører i barnevernet. Formålet med denne gjennomgangen er å se på gjeldende rammevilkår for bruk av private og om nødvendig foreslå endringer. Målet er at barnevernet skal ha juridiske og andre rammevilkår som legger til rette for at private aktører brukes på en riktig måte, og som gir det offentlige nødvendig kontroll med innholdet i tjenestetilbudet og kostnader.
Jeg viser også til at Regjeringen, etter anmodning fra Stortinget, skal sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres.