Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:2092 (2017-2018)
Innlevert: 22.08.2018
Sendt: 22.08.2018
Besvart: 30.08.2018 av finansminister Siv Jensen

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Mener finansministeren at det er akseptabelt at Norge gjennom statens pensjonsfond utland profiterer på den svært blodige krigen i Jemen og er det etter finansministerens mening nødvendig med en ny vurdering av investeringspraksis og etikkrådets retningslinjer i lys av dagens krig- og konfliktsituasjon?

Begrunnelse

Krigen i Jemen mellom Houti-opprørere og Saudi-Arabia i koalisjon med De forente arabiske emirater er en svært blodig og underdekket krig. Over 10.000 mennesker er drept i krigen siden 2015, ifølge Verdens helseorganisasjon. Over 50.000 er såret, og sivile utgjør flertallet av ofrene. Over 3 millioner mennesker er drevet på flukt siden konflikten brøt ut. FN og hjelpeorganisasjoner frykter nå en massiv sultkatastrofe i Jemen.

Regjeringen har slått fast at det ikke skal eksporteres A-materiell fra Norge til Saudi-Arabia som følge av landets deltakelse i krigen i Jemen,

Mandag 21.august avdekket VG at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) har investert 4,2 milliarder i våpenprodusenten Raytheon som selger våpen til Saudi-Arabia og som landet videre bruker i sin krigføring i Jemen. Det er på det rene at Raytheon har produsert mange av bombene som har drept mange sivile, deriblant barn, i Jemen.

Aksjekursen til Raython har steget som følge av Saudi-Arabias deltakelse i krigen i Jemen og det påfølgende behov for våpen og missiler. Dermed har også Norge tjent penger på at krigen pågår og videreføres.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Regjeringen fordømmer hendelser hvor sivilbefolkningen i et land uskyldig rammes av krigføring mellom ulike parter. Den aktuelle konflikten har pågått i flere år. Norge har oppfordret partene til å overholde sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett.

La meg innledningsvis understreke at Regjeringen er opptatt av åpenhet og etisk bevissthet i forvaltningen av våre felles sparepenger i Statens pensjonsfond utland (SPU). Rammeverket for forvaltningen av fondet, herunder prinsippene for ansvarlig investeringspraksis og de etiske kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU, er forankret i Stortinget. Rammeverket skal bidra til at det er klare rammer for investeringene og en systematisk tilnærming til arbeidet med å utelukke og observere selskaper.

Som begrunnelse for spørsmålet viser representanten Kaski til at SPU er investert i en våpenprodusent som har solgt våpen til Saudi-Arabia og som landet har brukt i sin krigføring i Jemen. Jeg viser i den forbindelse til at de etisk motiverte retningslinjene for SPU gjelder selskaper og inneholder etiske kriterier som er basert på selskapers produkter eller på deres atferd. Det produktbaserte våpenkriteriet innebærer at fondet ikke skal være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Ved utgangen av 2017 var 20 selskaper utelukket på grunnlag av våpenkriteriet. De atferdsbaserte kriteriene er knyttet til uakseptabel risiko for at selskaper medvirker til eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon eller andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer. Ved årsskiftet var 28 selskaper utelukket etter atferdskriteriene.

I tillegg har Finansdepartementet fastsatt en bestemmelse i mandatet som er gitt til Norges Bank, jf. § 3-1 andre ledd bokstav c, som sier at fondet ikke skal være investert i rentebærende instrumenter utstedt av stater eller statsrelaterte utstedere i de unntakstilfeller der departementet har avskåret slike investeringer på bakgrunn av at det er vedtatt særlig omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av særlig stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene. Fondet skal heller ikke være investert i selskaper som selger våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av dette såkalte statsobligasjonsunntaket. For tiden gjelder dette Nord-Korea og Syria.

Utelukkelse av selskaper fra SPU er et sterkt virkemiddel. I saker knyttet til selskapers atferd baseres Etikkrådets anbefalinger blant annet på en vurdering av risikoen for systematiske, fremtidige normbrudd. Det at et selskap selger en type våpen som ikke er omfattet av det produktbaserte våpenkriteriet i de etisk motiverte retningslinjene til en stat som ikke er omfattet av statsobligasjonsunntaket, innebærer ikke et brudd på retningslinjene eller bestemmelsene i mandatet for SPU.

Når det gjelder den konkrete avgrensningen av det produktbaserte våpenkriteriet, har dette vært drøftet i flere omganger. I Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble det, basert på Graverutvalgets forslag i NOU 2003: 22, definert hvilke typer våpen som omfattes av kriteriet: kjemiske våpen, biologiske våpen, antipersonellminer, udetekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, klasevåpen og kjernevåpen. Dette er våpentyper som er forbudt for Norge å bruke eller besitte i henhold til internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til. Fondet skal heller ikke være investert i selskaper som utvikler eller produserer sentrale komponenter til denne typen våpen.

I Revidert nasjonalbudsjett 2004 viste regjeringen til at Graverutvalget mente at kriteriene for «negativ filtrering» burde ta utgangspunkt i produkter som norske myndigheter har tatt klart avstand fra, og som man arbeider aktivt for å begrense eller forby internasjonalt. Videre viste regjeringen til at utvalget hadde vurdert å utelukke produksjon av våpen generelt, men mente at det neppe vil være grunnlag for å forankre et slikt forslag i en overlappende konsensus i det norske folk.

Jeg mener at disse vurderingene fortsatt står seg. De etiske kriteriene er basert på et klart felles verdigrunnlag i den norske befolkningen og på internasjonale standarder og prinsipper.

Også Etikkrådet har drøftet ulike aspekter ved våpenkriteriet. I årsmeldingen for 2015 drøftet rådet utviklingen av autonome våpen, mens årsmeldingen for 2017 inneholdt en drøfting av kriterieavgrensningen for kjernevåpen. Etikkrådet beskriver i sin årsmelding for 2017 hvordan rådet løpende følger med på om selskaper i SPU kan ha virksomhet som rammes av retningslinjene for observasjon og utelukkelse. For atferdskriteriene undersøker Etikkrådet selskaper og områder der risikoen for brudd på retningslinjene anses størst. I tillegg tas enkeltsaker opp på bakgrunn av nyhetsoppslag, samt henvendelser fra enkeltpersoner og organisasjoner om selskaper eller problemstillinger de mener rådet bør undersøke.

Finansdepartementet gjør grundig rede for arbeidet med ansvarlig forvaltning av fondet hver vår i en melding til Stortinget om Statens pensjonsfond. Departementet arbeider systematisk med rammeverket for ansvarlig investeringspraksis, som forankres i Stortinget gjennom behandlingen av disse meldingene. I meldingen Statens pensjonsfond 2018, som ble lagt frem i april i år, gjorde departementet rede for en ekstern rapport om beste internasjonale praksis innen ansvarlig forvaltning, som del av gjennomgangen av Norges Banks forvaltning av SPU. Departementets vurdering var at mange av kjennetegnene ved beste praksis for ansvarlig forvaltningspraksis gjenspeiles i forvaltningen av SPU.

Jeg vil også peke på at det er bred politisk enighet om kriteriene i de etisk motiverte retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper. Skulle en innføre en praksis med å utelukke selskaper på bakgrunn av salg av et produkt, som ikke omfattes av kriteriene i retningslinjene, til en stat som er i krig eller konflikt, men ikke er omfattet av statsobligasjonsunntaket, vil dette innebærer at en fraviker den brede oppslutningen i Stortinget om at fondet ikke skal være et utenrikspolitisk virkemiddel. Vi har andre og mer hensiktsmessige virkemidler som ivaretar norsk utenrikspolitikk.

Oppsummert ser jeg ikke på denne bakgrunn behov nå for å gjennomgå investeringspraksisen i SPU eller vurdere endringer i de etiske retningslinjene.