Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:2145 (2017-2018)
Innlevert: 29.08.2018
Sendt: 30.08.2018
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 04.09.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mener statsministeren det er uproblematisk at en tidligere statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet etter en karantenetid på seks måneder går direkte inn i jobb for et teleselskap fra et land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, er det i tråd med karantenebestemmelsene at vedkommende etter denne seksmånedersperioden for sin nye arbeidsgiver kan håndtere og drive påvirkningsarbeid knyttet til sikkerhet i norsk telekomsektor og selskapets interesser i Norge?

Begrunnelse

Vidar Brein-Karlsen, som var statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet fra 2013 til januar 2018 startet, etter en seks måneders karantene i ny stilling som myndighetsdirektør i det kinesiske selskapet i Huawei Technologies Norway.
I henhold til en ny kinesisk lov som ble vedtatt 28. juni 2017 har fysiske og juridiske personer plikt til å bistå kinesisk etterretning med informasjon som kan ha betydning for nasjonal sikkerhet. I følge NTB 31. januar 2018 mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST) - for andre året på rad - "at etterretning fra fremmede stater – særlig fra Russland og Kina – utgjør de største truslene mot norske interesser."
Til Dagbladet 25. mars 2018 uttalte Brein-Karlsen at "Det første året kan jeg ikke jobbe med forhold som omfatter Justis- eller Samferdselsdepartementet, og underliggende etater. Årsaken er at jeg kommer fra statssekretærstillingen i Justis-, beredskaps- og innvandringsdepartementet."

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg er gjort kjent med at tidligere statssekretær Vidar Brein-Karlsen har tatt saken opp med Karantenenemnda. Brein-Karlsen har bedt om en avklaring av rekkevidden av saksforbudet han ble ilagt, i tillegg til karantene på seks måneder.
Jeg kan ikke vurdere konkrete saker som har vært eller skal behandles i Karantenenemnda. Jeg gir derfor min skriftlige besvarelse i tilknytning til reglene i karanteneloven.
Tidligere politikere har etter lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte (karanteneloven), plikt til å gi informasjon til Karantenenemnda om overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablering av næringsvirksomhet. Med politikere menes nåværende eller tidligere medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere. Informasjonsplikten inntrer innen tre uker før overgangen, og gjelder i ett år etter fratredelsen.
Karantenenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan som har fått myndighet til å treffe vedtak om ileggelse av karantene og saksforbud dersom bestemte vilkår er oppfylt. Vilkårene for ileggelse av karantene og saksforbud er regulert i karanteneloven §§ 6 og 7. Karantene kan ilegges inntil seks måneder etter fratreden. Saksforbud kan ilegges inntil tolv måneder etter fratreden. Dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner, kan det ilegges saksforbud i inntil tolv måneder i tillegg til karantene på inntil seks måneder.
Eventuelle brudd på karantenereglene skal vurderes av Karantenenemnda. Karantenenemnda har hjemmel for å vurdere eventuelle reaksjoner ved overtredelse. Aktuelle reaksjoner dersom det foreligger brudd, er at det treffes vedtak om pålegg om å bringe de ulovlige forhold til opphør innen en fastsatt frist. Karantenenemnda har også hjemmel for å ilegge tvangsmulkt, administrativ inndragning og overtredelsesgebyr.