Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2154 (2017-2018)
Innlevert: 30.08.2018
Sendt: 30.08.2018
Besvart: 10.09.2018 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Vil helseministeren sørge for at vår felles helsetjeneste har kapasitet til å følge opp kroniske pasienter med behov for jevnlig behandling, for å motvirke at slik behandling kjøpes dyrt av private aktører?

Begrunnelse

I Bergens Tidende 29.08 avsløres det at et privat sykehus siden 2010 har fått 200 millioner offentlige kroner for å sette 8908 sprøyter mot øyesykdommen våt AMO på vegne av landets største regionale helseforetak.
Ifølge regnestykker fra både Ullevål universitetssykehus og Sykehuset Innlandet kunne denne jobben vært gjort for rundt 33 millioner kroner. Overlege Anne Kjersti Erichsen på Ullevål sier at "dette er pasienter med kroniske lidelser som trenger jevnlig behandling livet ut. Slike pasienter egner seg ikke for å settes ut til private. Det er en jobb det offentlige bør gjøre."
Dette er et godt eksempel på at private aktører kan tjene mye på at den offentlige helsetjenesten ikke har tilstrekkelig kapasitet til åta vare på kronikere. Resultater blir at man kaster bort skattepenger og bidrar til å øke todelingen i helsetjenestene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg vise til at det anbudet som representanten Kjerkol tar opp ble inngått under Stoltenberg 2 regjeringen da Jonas Gahr Støre var Helse- og omsorgsminister. Avtaleperioden har gått ut og Helse Sør-Øst har nå inngått en ny avtale hvor prisen er vesentlig redusert.
Regjeringens mål er pasientens helsetjeneste. I dette ligger blant annet at pasienten skal ha valgfrihet til å velge det tilbudet som passer best. Regjeringen har innført fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg åpner for at pasienter kan velge å få behandling hos godkjente private aktører på det offentliges regning. Jeg minner likevel om at pasientene fortsatt skal rettighetsvurderes i de offentlige sykehusene, slik at pasienter som benytter fritt behandlingsvalg hos private tilbydere uansett hadde hatt rett til helsehjelp i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Forskjellen er økt valgfrihet og kortere ventetid.
Bruken av private leverandører skal være et supplement til de offentlige tjenestene og være basert på fortløpende vurderinger hvor befolkningens behov vurderes opp mot helseforetakenes kapasitet. Når private institusjoner tilbyr samme tjeneste med høy kvalitet, men med kortere ventetid, mener jeg at den kapasiteten bør utnyttes.
Behandling av den synsnedsettende tilstanden aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) som Bergens Tidende viser til er en vanlig sykdom hos den eldre delen av befolkningen. Den offentlige helsetjenesten har hatt kapasitetsutfordringer i behandlingen av AMD. Derfor har blant annet Helse Sør-Øst inngått avtale med en privat leverandør for å sikre tilstrekkelig kapasitet for å unngå ventetid og fristbrudd for pasienten.
Økningen i pasienter med AMD er pekt på som en av de største utfordringene for øyeavdelingene i helseforetakene. På bakgrunn av dette har blant annet Helse Sør-Øst begynt oppbygging av egen kapasitet. Kapasitetsøkningen gjennomføres blant annet ved å lære opp egne sykepleiere til å utføre nødvendig behandling. Videre satses det på å bygge opp poliklinikker tilpasset pasientforløpet ved våt AMD. Dette er en ønsket utvikling blant annet fordi pasientgruppen for en stor del består av eldre mennesker med behov for livslang oppfølging og kontinuitet i behandlingen. Helse Sør-Øst har med dette i mindre grad enn tidligere behov for å kjøpe tjenester av private leverandører på dette området.
Det er vanskelig å sammenlikne priser mellom helseforetak og private leverandører. Antall behandlinger kan være ulikt, og det kan være ulikheter mellom leverandører og helseforetak når det gjelder forutsetninger for å kunne bruke andre yrkesgrupper, som sykepleiere, til å gjennomføre behandlingen. En privat leverandør må dekke inn kostnader gjennom prisen på behandlingen, inkludert kostnader til investeringer, drift og vedlikehold av utstyr og bygg.
Når det gjelder behandling for våt AMD åpner de nye avtalene Helse Sør-Øst har inngått i 2018 for bruk av det rimeligste godkjente medikamentet i markedet. Dette bidrar til at prisen for behandlingen er betydelig lavere enn i eldre avtaler. Behovet for kjøp fra private leverandører vurderes forløpende, og det er nå inngått en ettårig avtale med mulighet for forlengelse. Det er mitt inntrykk at de regionale helseforetakene er profesjonelle i sine anskaffelser og forvaltning av avtaler med private tilbydere. Dette er viktig for å sikre at gjeldende avtaler både gir gode priser, og at det er god kvalitet på tjenestene.