Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:2170 (2017-2018)
Innlevert: 31.08.2018
Sendt: 31.08.2018
Besvart: 10.09.2018 av helseminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): På tross av en klar konklusjon i NOU 2001: 12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker, om å opprette en medisinsk spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin, er det foreløpig uklart om en slik spesialitet kommer med i Helsedirektoratets modell for spesialitetsstruktur.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at hele landet har kompetente rettsmedisinere og hva gjøres for å motivere leger til å velge rettsmedisin som fag?

Begrunnelse

Høy-profilerte rettssaker som Liland-saken, Fritz Moen-saken, Fasting Torgersen-saken, Bjugn-saken, Martine-saken og Christoffer-saken har vist viktigheten av tilgang på kompetent rettsmedisinsk sakkyndighet. I dag utføres somatisk rettsmedisinsk sakkyndigarbeid av noen få heltids rettsmedisinere, samt av leger med forskjellige spesialiteter uten formell kompetanse i rettsmedisin. Norge er det eneste landet i Norden og i Europa som mangler spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Ved Oslo universitetssykehus, følger legene som rekrutteres til faget en intern opplæring over 5½ år. Opplæringen har spesialitetsutdannelsen i de øvrige nordiske land som forbilde og er lagt opp etter anbefalingen til The European Council of Legal Medicine. Etter endt opplæring får de som er utdannet i Norge kun tittel som medisinske rådgivere. Under slike betingelser er det svært vanskelig å rekruttere kvalifiserte leger til et rettsmedisinsk karriereløp.
Rundt 20 norske leger tilfredsstiller kravene til opplæring i faget og arbeider ved rettsmedisinske sentre i Oslo, Tromsø, Bergen og Stavanger. I Trondheim utføres pt. rettsmedisinske obduksjoner av sykehuspatologer. I spesielt vanskelige tilfeller må rettsmedisiner hentes fra Oslo. Undersøkelser av levende ofre for alvorlig barnemishandling og av drapsmenn utføres også ofte av rettsmedisinere som må rykke ut fra Oslo eller fra Tromsø.
I henhold til den nye modellen for spesialitetsstruktur skal alle norske leger ha en medisinsk spesialitet. Fravær av spesialitet som mål for utdannelsen i rettsmedisin, gjør det derfor svært vanskelig å få kvalifiserte søkere til stillinger i faget. Den rettsmedisinske kommisjons gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, har tatt opp fagets utfordringer med Helsedirektoratet. I samsvar med konklusjonen i NOU 2001:12, mener gruppen at fagfeltet må bli en egen medisinsk spesialitet. Videre bør kliniske leger: barneleger, gynekologer, spesialister i allmennmedisin etc. som arbeider med klinisk rettsmedisin, omfattes av en sertifiseringsordning.
NOU 2001: 12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker, anbefalte opprettelse av et sentralt kontor for rettsmedisin. Kontorets oppgave ville være å sørge for utdannelse, spesialistgodkjenning, sertifisering, fagutvikling samt tilsyn med stedene der rettsmedisinsk arbeid utføres. Forslaget har ligget på vent i 17 år.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I likhet med spørsmålsstiller Bollestad er jeg opptatt av at det skal være et godt tilbud om rettslige obduksjoner og rettskliniske undersøkelser i Norge. Det innebærer at både rettspatologi og klinisk rettsmedisin skal kunne ivaretas.
Til opplysning har Helse Sør-Øst RHF en egen avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus. De øvrige regionale helseforetakene har avdelinger for patologi som utfører medisinske og rettsmedisinske obduksjoner. Fordelingen er slik:

•Helse Sør-Øst RHF: Avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS HF
•Helse Vest RHF: Helse Bergen HF, Avdeling for patologi ved Gades institutt
•Helse Midt-Norge RHF: St. Olavs hospital HF, Avdeling for patologi
•Helse Nord RHF: UNN HF, Avdeling for klinisk patologi

Det er utfordringer knyttet til rekrutteringen til fagområdet rettsmedisin. I 2015 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å etablere kompetansenettverk i klinisk rettsmedisin i samarbeid med institusjonene som ivaretar rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Samme år fikk Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere mulig sertifisering/kompetansesikring av helsepersonell som skal utføre klinisk rettsmedisinsk undersøkelse i vold og overgrepssaker. Helsedirektoratet foreslo flere kompetansehevende tiltak, men ikke sertifisering av helsepersonell eller akkreditering av institusjoner/enheter. Det er ikke formaliserte krav til utøvelse av rettsmedisin, men det er innført læringsmål knyttet til rettsmedisinske undersøkelser i ny spesialistutdanning for leger.

Ansvaret for oppfølging av spørsmålet om mulig nasjonal standardisering av krav til rettsmedisinske undersøkelser og tjenester, krav til kvalitet og krav til kompetanse, er forankret i Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet følger også situasjonen og vil i løpet av høsten 2018 ha dialog med Helsedirektoratet for å se på behov innen fagområdet.