Olaug Vervik Bollestad (KrF): På tross av en klar konklusjon i NOU 2001: 12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker, om å opprette en medisinsk spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin, er det foreløpig uklart om en slik spesialitet kommer med i Helsedirektoratets modell for spesialitetsstruktur.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at hele landet har kompetente rettsmedisinere og hva gjøres for å motivere leger til å velge rettsmedisin som fag?
Begrunnelse
Høy-profilerte rettssaker som Liland-saken, Fritz Moen-saken, Fasting Torgersen-saken, Bjugn-saken, Martine-saken og Christoffer-saken har vist viktigheten av tilgang på kompetent rettsmedisinsk sakkyndighet. I dag utføres somatisk rettsmedisinsk sakkyndigarbeid av noen få heltids rettsmedisinere, samt av leger med forskjellige spesialiteter uten formell kompetanse i rettsmedisin. Norge er det eneste landet i Norden og i Europa som mangler spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Ved Oslo universitetssykehus, følger legene som rekrutteres til faget en intern opplæring over 5½ år. Opplæringen har spesialitetsutdannelsen i de øvrige nordiske land som forbilde og er lagt opp etter anbefalingen til The European Council of Legal Medicine. Etter endt opplæring får de som er utdannet i Norge kun tittel som medisinske rådgivere. Under slike betingelser er det svært vanskelig å rekruttere kvalifiserte leger til et rettsmedisinsk karriereløp.
Rundt 20 norske leger tilfredsstiller kravene til opplæring i faget og arbeider ved rettsmedisinske sentre i Oslo, Tromsø, Bergen og Stavanger. I Trondheim utføres pt. rettsmedisinske obduksjoner av sykehuspatologer. I spesielt vanskelige tilfeller må rettsmedisiner hentes fra Oslo. Undersøkelser av levende ofre for alvorlig barnemishandling og av drapsmenn utføres også ofte av rettsmedisinere som må rykke ut fra Oslo eller fra Tromsø.
I henhold til den nye modellen for spesialitetsstruktur skal alle norske leger ha en medisinsk spesialitet. Fravær av spesialitet som mål for utdannelsen i rettsmedisin, gjør det derfor svært vanskelig å få kvalifiserte søkere til stillinger i faget. Den rettsmedisinske kommisjons gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, har tatt opp fagets utfordringer med Helsedirektoratet. I samsvar med konklusjonen i NOU 2001:12, mener gruppen at fagfeltet må bli en egen medisinsk spesialitet. Videre bør kliniske leger: barneleger, gynekologer, spesialister i allmennmedisin etc. som arbeider med klinisk rettsmedisin, omfattes av en sertifiseringsordning.
NOU 2001: 12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker, anbefalte opprettelse av et sentralt kontor for rettsmedisin. Kontorets oppgave ville være å sørge for utdannelse, spesialistgodkjenning, sertifisering, fagutvikling samt tilsyn med stedene der rettsmedisinsk arbeid utføres. Forslaget har ligget på vent i 17 år.