Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2186 (2017-2018)
Innlevert: 03.09.2018
Sendt: 04.09.2018
Besvart: 11.09.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvert år forsvinner barn fra skolen, uten at skolene får tilgang til opplysninger om hvor de oppholder seg. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil ikke samarbeide med Oslo kommune om å dele slike opplysninger, fordi de har strenge regler for taushetsplikt. Det er behov for å dele informasjon på tvers av etater for å være trygge på at alle barn får opplæring.
Vil statsråden endre loven slik at informasjon kan deles?

Begrunnelse

Hvert år opplever Oslo-skoler at mange barn aldri møter til skolestart, eller at de har langvarig udokumentert fravær. Ofte har familiens lokale NAV-kontor opplysninger om hvor barna oppholder seg, men NAV-kontoret har ikke lov til å dele disse opplysningene med skolene eller Utdanningsetaten, på grunn av strenger regler om taushetsplikt.
Det er akkurat den informasjonen NAV sier de har, som vil være til stor hjelp for skolemyndighetene, nemlig om barnet oppholder seg i Norge, eventuelt at barnet går på skole i en annen kommune, eller at NAV ikke har funnet familien og på det grunnlag stanset barnetrygden. Denne informasjonen er til stor hjelp for Utdanningsetaten, slik at de kan gjøre bedre vurderinger av om de skal henlegge en sak, anmelde eller fortsette sin søken etter eleven.
Utdanningsetaten søkte i desember 2017 Arbeids- og velferdsdirektoratet om å få dispensasjon fra reglene om taushetsplikt, slik at NAV-kontorene kan gi opplysninger om foreldre og barns oppholdssted, eventuelt kun opplysninger om hvorvidt familien befinner seg i utlandet eller en annen kommune. Det er søkt om dispensasjon fra taushetsplikten etter NAV-loven § 7 tredje ledd, jf. forskrift til NAV-loven av 30. juni 2006 (nr. 736). I mai 2018 svarte Av.dir på søknaden med et avslag. I svarbrevet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet begrunnes avslaget med «at opplysningar til andre offentlege myndigheiter berre gis så langt det er nødvendig for å fremje Arbeids- og velferdsetatens oppgåver. Opplysningane kommunene har behov for vil i hovudsak være egna til å fremje dykkar oppgåver, og i liten grad fremje Arbeids- og velferdsetatens oppgåver.»

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Regjeringen er svært bekymret for barn som ikke møter opp til skolestart og har derfor allerede tatt flere grep siden vi tiltrådte.
Jeg vil innledningsvis presisere at det antakelig er ganske få tilfeller der arbeids- og velferdsforvaltningen har opplysninger om hvor barn til tjenestemottakere faktisk oppholder seg som kommunen ikke har selv. Samtidig kan det heller ikke utelukkes at forvaltningen i noen tilfeller har slik informasjon.
Jeg er derfor fornøyd med at Arbeids- og velferdsdirektoratet har invitert Oslo kommune til et møte for å gå gjennom saken på nytt, også for å vurdere om det er mulig innenfor gjeldende regelverk å gi dispensasjon fra taushetsplikten for noen av de etterspurte opplysningene.
Informasjonsdeling mellom ulike offentlige instanser og etater reguleres av personopplysnings-loven, forvaltningsloven og den særlovgivningen som gjelder på de forskjellige områdene. Regelverket skal balansere hensynet til personvern med hensynet til en effektiv forvaltning.
Spørsmålet er om dagens regelverk balanserer disse hensynene på riktig måte. Arbeids- og velferdsforvaltningen er dessuten i en spesiell situasjon, da forvaltningen består av en statlig etat og av kommunene. På denne bakgrunn ga Arbeids- og sosialdepartementet i mai 2018 et forskningsoppdrag om en omfattende gjennomgang av alle bestemmelsene om taushetsplikt, informasjonsinnhenting og informasjonsdeling som arbeids- og velferdsforvaltningen bruker i sitt daglige virke. Rapporten skal leveres innen 1. februar 2019.
Med denne som utgangspunkt vil Arbeids- og sosialdepartementet vurdere hvordan motstridende hensyn bør balanseres og hvilke lovendringer som eventuelt er hensiktsmessige. Dette arbeidet har vi startet opp, og vi vil arbeide videre med disse problemstillingene.
I et slikt arbeid vil det også være nødvendig å se hen til andre forhold knyttet til personvernlovningen og forvaltningsloven. Personopplysningsloven er nylig endret for å harmonere med EUs personvernforordning. På noen områder er personvernet med dette skjerpet i forhold til tidligere. Videre ble forvaltningslovutvalget opprettet i 2015, og det pågår dermed nå et arbeid for å se på behovet for revidering av forvaltningsloven. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. februar 2019.