Skriftlig spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2195 (2017-2018)
Innlevert: 04.09.2018
Sendt: 05.09.2018
Besvart: 07.09.2018 av landbruks- og matminister Bård Hoksrud

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): I Bondebladet 30.8 kan vi lese om saue- og grisebonden Anders Tveite, som ikke rakk fristen for å søke om produksjons- og avløsertilskudd. Han står nå i fare for å miste hele tilskuddet han har hatt på rundt 200 000 kroner. Grunnen er at fristene for å søke produksjonstilskudd siden i fjor er gjort absolutte, og dispensasjonssøknad som er sendt til fylkesmannen ble derfor avvist.
Vil statsråden se på hvordan ordningen kan gjøres mindre rigid, for å unngå slike dramatiske konsekvenser?

Begrunnelse

Bondebladet skriver 30.8 om bonden Anders Tveite som bommet på søknadsfristen for produksjons- og avløsertilskudd med to timer. Selv om saksbehandlingen av søknadene i følge avisen ikke starter før 14 dager etter fristen, har Tveites forsøk på å få løst dette blitt avvist både av kommunen og fylkeskommunen. Dette pga. at det er satt en absolutt frist for søknader. Under behandlingen av årets jordbruksoppgjør advarte Ap, SP og SV mot nettopp dette i følgende merknad:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at de absolutte søknadsfristene for produksjonstilskudd gir store økonomiske konsekvenser med muligheter for konkurser. Dette systemet er vesentlig strengere og mer rigid enn for eksempel skatte- og avgiftsrapporteringen for andre næringsdrivende. Disse medlemmer ber om at det utredes mer fleksible ordninger som tar hensyn til effektiv forvaltning og søkers behov for fleksibilitet".

Saken som Bondelaget skrev om 30.8 viser hvor store konsekvenser den absolutte fristen kan få, og spørsmålet er om statsråden er villig til å se på saken på nytt.

Bård Hoksrud (FrP)

Svar

Bård Hoksrud: Jeg har stor forståelse for at bonden kan synes at systemet er rigid, og at det kan være vanskelig å gå glipp av tilskudd fordi man ikke har søkt i tide. Samtidig er det slik at vi er avhengig av å sette frister for at bonden skal få søkt om, og få utbetalt tilskudd.
Fristene for å søke produksjonstilskudd ble bestemt i jordbruksoppgjøret 2016. Partene ble da enige om at søknadsfristene 15. mars og 15. oktober skulle være absolutte, men at det skulle være mulig å endre innsendt søknad i 14 dager etter søknadsfristen, uten at det skulle medføre trekk i tilskuddet. Partene slo videre fast at det fortsatt skulle være mulighet til å dispensere fra søknadsfristene i særlige tilfeller, jf. Prp. 133 S (2015-2016).
Det er altså mulig å få levert inn søknaden senere enn fristen dersom bonden har en særlig grunn til det. Dette er en sikkerhetsventil ment for bønder som uforskyldt ikke rekker søknadsfristen. Typisk vil dette være der bonden ikke var i stand til å levere søknad på grunn av en ulykke, alvorlig sykdom, sykehusopphold eller lignende. Tilsvarende system praktiseres blant annet av Statens lånekasse for utdanning.
At søker for eksempel har glemt fristen eller det har kommet noe i veien på tampen, slik at søker ikke rakk å fylle ut søknaden i tide, vil vanligvis ikke være noe særlig tilfelle.
Jeg vil legge til at søknadssystemet åpner ca. to uker før søknadsfristen, og at søker dermed har god tid til å få levert søknaden. Alle foretak som søkte om produksjonstilskudd året før får også tilsendt en melding fra Altinn i forkant av hver søknadsperiode (i forkant av 1. mars/1. oktober), der Landbruksdirektoratet informerer om kommende søknadsomgang. Det blir samtidig gitt varsel på sms og/eller e-post om at foretaket har mottatt slik informasjon.
I forbindelse med kommende jordbruksoppgjør vil jeg ta spørsmålet om endringer i søknadsfristene opp med faglagene, og gjøre en vurdering av om det er behov for endringer sett i lys av erfaringene så langt.