Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2198 (2017-2018)
Innlevert: 05.09.2018
Sendt: 05.09.2018
Besvart: 13.09.2018 av helseminister Bent Høie

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Vil helseministeren bidra til at det gjennomføres en uavhengig risiko- og sårbarhetsanalyse før det gjennomføres endringer i ambulansetjenesten på Helgeland?

Begrunnelse

Helgelandssykehusets nye ambulanseplan for hele Helgeland har skapt stor uro og usikkerhet i befolkningen. Det er tvil om korrekte tall for reisetid er brukt når en skal vurdere responstiden, og for Hattfjelldal kommunes del har Helse Nord grepet inn og pålagt Helgelandssykehuset å få utført en ekstern risiko- og sårbarhetsanalyse før planen settes ut i livet. For å sikre legitimitet i befolkningen og trygghet for at hensyn til liv og helse er ivaretatt, er en uavhengig vurdering viktig også for befolkningen på Nesna, i Lurøy og på Rødøy.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Befolkningen skal ha trygghet for at de får hjelp raskt når den trenger det. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for ambulansetjenesten i sin region. Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet redegjørelse fra Helse Nord RHF om Helgelandssykehusets nye ambulanseplan.
Kravene til helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten har økt de siste årene. Det framgår av Akuttmedisinforskriften at ambulansetjenesten som hovedregel skal bemannes med tilstedevakt. Helse Nord opplyser at Helgelandssykehuset i 2014 satte i verk et arbeid for å sette tjenestens personell bedre i stand til å takle framtidas krav på en forsvarlig måte. Arbeidet skulle legge bedre til rette for kompetansebygging, samtrening med kommunalt helsepersonell og vedlikehold av praktiske ferdigheter. Det ble utarbeidet utkast til ny ambulanseplan som ble lagt fram for helseforetakets administrasjon i september 2015. Helse Nord opplyser at det var kommunal deltakelse i arbeidet.
Etter seks måneders høring ble planen lagt fram for helseforetakets styre i juni 2016. Høringssvarene bar preg av at berørte kommuner var negative. Før styrebehandlingen ble planen analysert ut fra et risiko- og sårbarhetsperspektiv. Risiko- og sårbarhetsanalysen tok utgangspunkt i konsekvensene for hele befolkningen på Helgeland, og tok i mindre grad for seg enkeltkommuner, opplyser Helse Nord.
Helse Nord opplyser videre at intensjonen med ambulanseplanen er å endre ambulansepersonellets arbeidsplaner fra hjemmevaktordninger til vakt på vaktrom – i tråd med akuttmedisinforskriften. En slik endring vil åpne muligheter for rotasjon av personell fra små til større tjenester, og gjøre det lettere å legge kompetansebygging og regelmessige øvelser inn i personellets turnus.
Etter henvendelser fra Hattfjelldal kommune ba Helse Nord RHF i januar 2018 Helgelandssykehuset om å gjøre en ny vurdering av forsvarlighet og risiko knyttet til de foreslåtte endringene i kommunen. Helse Nord leder arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen med støtte fra eksterne rådgivere.
Helse Nord opplyser avslutningsvis at Helgelandssykehusets administrerende direktør i juni gjennomførte en dialogrunde med alle kommunene i foretaksområdet og at det planlegges tilsvarende møter i midten av oktober. Det vil bli rettet spesiell oppmerksomhet mot ambulanseplanen. Når prosessen i Hattfjelldal er ferdig vil en gjennomgang bli satt i verk i de øvrige berørte kommunene, med risiko- og sårbarhetsanalysen fra Hattfjelldal som mal. Jeg oppfatter at en slik prosess er i tråd med det representant Lyngedal etterspør.