Skriftlig spørsmål fra Tore Storehaug (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2204 (2017-2018)
Innlevert: 06.09.2018
Sendt: 06.09.2018
Besvart: 13.09.2018 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Tore Storehaug (KrF)

Spørsmål

Tore Storehaug (KrF): Statsråden uttalar til Stavanger aftenblad at han vil jobbe for meir rein norsk olje.
Vil det seie at statsråden kan garantere at det blir fullelektrifisering av Utsirahøgda der begge gassturbinane på Edvard Grieg blir stengt ned, i tråd med stortinget sitt vedtak?

Begrunnelse

Stortingets vedtak 18. juni 2015 seier:

«Rettighetshaverne på Johan Sverdrup-feltet skal senest i 2022 etablere en områdeløsning for kraft fra land som skal dekke hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krogh.»

Altså stans av turbinane på Edvard Grieg senast innan 2022.
I dag er det to gassturbinar som dekker både kraftproduksjon og varmeproduksjon. Ved nedstenging av gassturbinane må varmebehovet dekkast på andre måtar, eksempelvis gjennom elkjel.
Under ein debatt i stortinget 18. juni sa tidelegare olje- og energiminister Søviknes at han "så langt jobber jeg etter de vedtak Stortinget har fattet" og at "Når det gjelder Edvard Grieg spesifikt, så skal operatøren der vurdere varmebehovet". Det ville vore ein fordel om den nye statsråden ville skape tryggleik for at dei rammene stortinget har satt for drift og fullelektrifisering blir fulgt.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Representanten Tore Storehaug viser i spørsmålet til et oppslag med undertegnede i Stavanger Aftenblad 6. september. I intervjuet gir jeg uttrykk for at jeg har tro på vår veletablerte klimapolitikk, og at vi ser resultater av at vi i flere tiår har hatt strenge virkemidler på norsk sokkel for å begrense utslippene av klimagasser.
Petroleumssektoren er underlagt kvoteplikt. Det gjør at oljeselskapene på norsk sokkel bidrar, på lik linje med bedrifter i EU, til å redusere kvotepliktige utslipp med 43 pst. fra nivået i 2005 innen 2030. Som jeg også påpekte i Aftenbladet, er de gjennomsnittlige CO2-utslippene fra produksjonen av olje og gass på norsk sokkel vesentlig lavere enn det globale gjennomsnittet for slik aktivitet. Det viser at virkemiddelbruken fungerer.
Kvoteplikt og CO2-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel gir oljeselskapene en kontinuerlig egeninteresse av å begrense sine utslipp ved å gjennomføre alle relativt sett billige tiltak. Det er etter mitt syn en klok politikk, særlig overfor en virksomhet der kostnadene ved utslippsreduksjoner varierer mellom ulike felt og over tid. I tillegg legger politikken til rette for at næringen tjener på stadig å bli bedre til å produsere effektivt og med lave utslipp. Det være seg gjennom mer effektiv drift eller ved bruk av nye løsninger eller ny teknologi.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet fra stortingsrepresentant Storehaug, vil jeg følge opp de vedtak Stortinget har gjort. Jeg viser også til tidligere olje- og energiminister Terje Søviknes sitt svar på spørsmål nr. 1798 fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Av dette framgår det at departementet har fulgt opp de vedtak som Stortinget fattet gjennom Innst. 237 S (2013-2014) knyttet til en områdeløsning for kraft fra land til feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup.
Jeg legger videre vilkåret fra godkjenningen av Grieg-utbyggingen fra 2012 til grunn for den videre behandling av saken. I dette ligger det blant annet at Grieg skal dekke hele sitt kraftbehov med kraft fra land, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet.
Jeg vil holde Stortinget orientert om departementets videre behandling av denne saken.