Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2206 (2017-2018)
Innlevert: 06.09.2018
Sendt: 06.09.2018
Besvart: 14.09.2018 av helseminister Bent Høie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hvilke tiltak vil helseministeren prioritere for å snu denne alvorlige utviklingen?

Begrunnelse

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2018 viser at hver fjerde student har alvorlige psykiske symptomplager. I 2010 var det 1 av 6 og i 2014 1 av 5 som rapporterte tilsvarende utfordringer. Tallene viser en stor økning og er i tillegg mer markant hos kvinner.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: De aller fleste av studentene oppgir at de generelt har god helse (79 %). Det er likevel bekymringsfullt at omfanget av psykiske plager synes å være markant økende, som representanten Bjørnebekk-Waagen peker på. Dette er en bekymring som må følges opp av både kunnskapsministeren og meg som helseminister.
Regjeringen har stor oppmerksomhet på psykisk helse og psykiske helsetjenester. Et viktig mål er å gjøre psykisk helse til en del av folkehelsearbeidet. Dette kommer tydelig til uttrykk i regjeringens strategi for psykisk helse (Mestre hele livet, 2017) og vil bli fulgt opp i ny folkehelsemelding og i den varslede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Gjennom folkehelsearbeidet ønsker vi å bygge en grunnleggende god helse i hele befolkningen. Psykiske helseplager kan i stor grad forebygges eller dempes gjennom godt psykososialt arbeid på studiested, arbeidsplass, fritidsarenaer mv. Når psykiske lidelser likevel oppstår er det nødvendig å kunne tilby gode og lett tilgjengelige tjenester.
Universiteter og høgskoler har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø og skal i samarbeid med studentsamskipnadene arbeide for en god studentvelferd på lærestedet. Studentsamskipnadene har helsetilbud til studentene som også omfatter psykisk helsehjelp.
Studenter har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen de oppholder seg i. Det betyr at studenter kan velge å ha sin fastlege i studiekommunen, og også benytte seg av det øvrige helsetjenestetilbudet som finnes i kommunen.
For å kunne gi studenter i Norge et likeverdig tilbud om psykiske helsetjenester ga departementet i 2009 de regionale helseforetakene i oppdrag å inngå avtaler mellom studentskipnadene og de regionale helseforetakene dersom studentsamskipnadene ønsker dette. I 2015 ble det gitt et oppfølgende oppdrag til regionale helseforetakene om å gjennomgå avtalene om studenthelsetjenesten med de berørte parter for å sikre at studentene får et tilfredsstillende tilbud. I tilbakemeldingen fra de regionale helseforetakene går det fram følgende:
Helse Nord RHF har avtaler med studentsamskipnadene om drift av studenthelsetjeneste i regionen. I 2017 bevilget Helse Nord RHF 1 million kroner som tilskudd til ivaretakelse av studenters psykiske helse. I tillegg bevilget Helse Nord RHF 50 000 kroner til oppstart av helsetilbud til studenter i Longyearbyen på Svalbard.
Helse Midt-Norge RHF har avtaler med alle studentsamskipnadene i regionen for støtte til studenthelsetjenesten. Støtten beregnes ut fra antall studenter og justeres årlig med deflator. I 2017 var det totale tilskuddet på 4 367 547 kroner.
Helse Vest RHF har avtale med alle studentsamskipnadene og gir et tilskudd på 4,5 mill. kroner samlet i 2018.
Helse Sør-Øst overfører ca. 10 mill. kroner til samskipnaden i Oslo og Akershus, via Oslo universitetssykehus HF.
For øvrig har studenter lik rett som alle andre til å benytte seg av ordinære helsetjenester, bl. a. i kommunene og ved distriktspsykiatriske sentre.
I 2018 er det over statsbudsjettet bevilget 5 mill. kroner til rusforebyggende tiltak rettet mot studenter og 15 mill. kroner til å styrke studenters psykiske helse. Studiesteder, studentsamskipnader og studentorganisasjoner er relevante søkere til disse ordningene, som også kan støtte SHOT-undersøkelsen.