Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:2225 (2017-2018)
Innlevert: 07.09.2018
Sendt: 10.09.2018
Besvart: 17.09.2018 av helseminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Mener ministeren at heroinassistert behandling vil redusere overdosedødeligheten i Norge, hvilke lovbestemmelser må endres for at HAB skal kunne tilbys til rusmisbrukere i Norge, og hvor mye vil HAB koste per bruker hvis det tas utgangspunkt i den danske modellen for HAB (inkl. heroindoser, utstyr, personell etc.)?

Begrunnelse

I regjeringens politiske plattform stadfestes det at det skal utføres et prøveprosjekt med utdeling av heroin i statlig regi til rusmisbrukere. I en rapport fra konsensuskonferansen om heroinassistert behandling (HAB) fra Norges forskningsråd anslås det at så mange som 400 tunge rusmisbrukere kan være målgruppen for prosjektet. I Aftenpostens artikkel om HAB den 10. august, hvor helseministeren også intervjues, fremstår det som at forsøket kan være livreddende, mens det i SERAF-rapporten "Heroinassistert behandling - Et svar på dagens utfordringer i Norge? (1/2017) vises til at det ikke er holdepunkter for at HAB påvirker overdosedødeligheten i et land, og at det heller ikke er sikre holdepunkter for at HAB reduserer dødeligheten i målgruppen generelt. Helseministeren viser i Aftenposten videre til at Helsedirektoratet nå skal utrede de helseøkonomiske konsekvensene. I den samme artikkelen påpekes det også at Danmark er det eneste landet i Norden som til nå har innført et forsøk med heroinutdeling til rusmisbrukere.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er riktig som representanten Bollestad viser til i sin begrunnelse for sitt spørsmål at det fremgår av regjeringens politiske plattform at vi vil gjennomføre et forsøk med heroinassistert behandling innenfor LAR. Formålet med et slikt forsøk vil være å innhente ny kunnskap om heroinassistert behandling kan være til nytte for en begrenset gruppe opiatavhengige som har vist seg å være vanskelig å nå og behandle med dagens tjenesteapparat.
Hvorvidt et slikt forsøk vil kunne påvirke overdosedødeligheten i Norge er vanskelig å svare på før forsøket er gjennomført. Målgruppen for forsøket vil være opiatavhengige som har vært vanskelig for tjenesteapparatet å tilrettelegge egnede tilbud for. Dersom forsøksprosjektet vil vise at flere rusavhengige i nevnte målgruppe får hjelp, vil dette kunne medføre at dødeligheten i denne gruppen går ned. Som det fremgår av oppdraget til Helsedirektoratet, skal Helsedirektoratet også foreslå en nærmere beskrivelse av en følgeevaluering av et prøveprosjekt med heroinassistert behandling. Da vil vi også kunne få svar på hvorvidt prøveprosjektet har medført lavere dødelighet i den aktuelle målgruppen for prosjektet.
Forsøket skal innrettes på en slik måte at man innhenter utvidet og ny kunnskap om en slik behandlingsform. Jeg er kjent med at blant andre Danmark, Sveits og Tyskland har et tilbud med heroinassistert behandling til en begrenset gruppe opiatavhengige. For at vi i Norge kan få utvidet og ny kunnskap, i tillegg til hva man har erfart i nevnte land, er det viktig at vi innretter forsøket på en måte som gir ny kunnskap.
Helsedirektoratet fikk i august i år i oppdrag å utarbeide en innretting på et forsøksprosjekt med heroinassistert behandling innenfor LAR. I dette oppdraget fremgår det følgende:

- Hva skal målsettingen med prosjektet være? Hvilke kriterier skal legges til grunn for hvilke pasienter som skal inkluderes i prosjektet? Hvilke(n) målgruppe(r) kan være aktuell(e); "hard to reach" vs. "hard to treat"; to målgrupper i hvert forsøk eller ett for hvert forsøk eller begge grupper i hver forsøkskommune
- Hvilken instans bør henvise til HAB, og hvilke krav må stilles til henvisningen?
- Foreta en vurdering av hvor mange pasienter det er aktuelt å inkludere i prosjektet
- Hvor lenge skal et forsøksprosjekt vare?
- Hvor vil det være realistisk å kunne gjennomføre et prøveprosjekt – hvilke byer (Oslo, Bergen) og skal bare innbyggere av forsøkskommunene kunne delta? Det foreligger søknad fra Oslo kommune (vedlagt)
- Beskrive nærmere hvordan et slikt prøveprosjekt organisatorisk kan inngå som en del av LAR – inkludert hvilke fasiliteter som må ligge til grunn for forsøket.
- Nærmere beskrive hvordan pasienter som faller ut av forsøket kan ivaretas på annen måte
- Anbefale hvilken inntaksmåte (r) for heroin som bør benyttes (sprøyte/røyke/tabletter)
- Bør pasientene i prosjektet få metadon i tillegg (vanlig i HAB)?
- Krever denne pasientgruppen annen oppfølging enn det som i dag gis LAR-pasienter og i tilfelle - hva slags?
- Hvordan skal medikamentene i forsøket skaffes og oppbevares på en forsvarlig måte?
- Foreta en nærmere beskrivelse av en forsvarlig faglig bemanning der forsøket foreslås gjennomført
- Ettersom dette skal være prøveprosjekt – utarbeide en plan for de pasienter som blir inkludert i forsøket og som må avslutte HAB, dersom evalueringen viser at det ikke er grunnlag for å fortsette forsøket.
- Foreta en nærmere utredning av de enkelte kostnadselementene ved et forsøk, fordelt på de eventuelle stedene det anbefales at forsøk kan kunne gjennomføres.
- Foreslå en nærmere beskrivelse av hvordan en følgeevaluering kan gjennomføres og kostnadene til disse. Det bes om en skisse av hvilke kriterier som følgeevalueringen og -forskningen bør legge til grunn for å vurdere om prosjektet er vellykket.
- Bør det settes i verk tilbud om legemiddeltiltak (eksempelvis langtidsvirkende morfin) i andre fylker/kommuner for 1) Å få en sammenligningsgruppe i forskningen 2) Forebygge misnøye i brukergruppene
- Helseøkonomiske konsekvenser

Med hensyn til hvilke lovbestemmelser som eventuelt må endres, vil dette ligge utenfor oppdraget til Helsedirektoratet, men vil bli vurdert av departementet i tett samarbeid med Helsedirektoratet. I oppdraget inngår også en vurdering av helseøkonomiske konsekvenser.
Helsedirektoratets frist for å svare på oppdraget er 1. juni 2019.