Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:2256 (2017-2018)
Innlevert: 12.09.2018
Sendt: 12.09.2018
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 19.09.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Er statsministeren som øverste ansvarlig for norsk sikkerhet og beredskap bekymret for at sensitiv informasjon fra innsiden av den norske regjering lekker til kinesiske aktører og vil statsministeren følge opp det åpenbare karantenebruddet fra tidligere statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet?

Begrunnelse

I januar i år fikk statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen, avskjed i nåde for å starte som lobbyist for den kinesiske telegiganten Huawei. Han ble ilagt karantene i 6 måneder. Han ble også ilagt ett års saksforbud begrunnet slik av Karantenenemnda 18. februar 2018:

"Karantenenemnda har lagt vekt på at du hatt befatning med et svært bredt spekter av saker i Justis- og beredskapsdepartementet, blant annet for IKT-sikkerhet, oppfølging av flere NOUer om samfunnssikkerhet og beredskap, budsjett mv. Som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet har du på flere områder fått kjennskap til høyt gradert informasjon om enkeltsaker, prosjekter, budsjettsaker mv. som har stor betydning for den nasjonale sikkerheten og beredskap fremover [...] Karantenenemnda konkluderer med at et saksforbud er nødvendig for å forhindre mistanke om at informasjon og kunnskap som du besitter kan gi Huawei Technologies Norway AS særlige fordeler og for å opprettholde tilliten til forvaltningen når det gjelder vern om informasjon av sikkerhets- og beredskapsmessig betydning. Saksforbudet innebærer et forbud mot at du involverer deg internt i selskapet og eksternt i saker eller saksområder der Justis- og beredskapsdepartementet eller Samferdselsdepartementet, eller underliggende virksomheter for disse, er involvert."

Denne konklusjonen har ytterligere blitt tydeliggjort fra Karantenenemnda i nytt brev til Brein-Karlsen av 7. september 2018:

"Karantenenemnda viser til at spørsmål vedrørende nettsikkerhet og datasikkerhet generelt ligger under Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Saksforbudet innebærer at du ikke kan engasjere deg i slike saker, verken overfor de nevnte departementene og underliggende institusjoner, eller overfor andre."

Dagbladet gjengir 9. september 2018 mail fra Brein-Karlsen til Senterpartiet 28. august 2018, som synliggjør at Brein-Karlsen nettopp har engasjert seg i slike saker:

"Sikkerhet i norsk telenett.

Hei. Jeg viser til medieoppslag og debatt i går vedrørende ovennevnte tema, samt skriftlig spørsmål tidligere i år om det samme. Sikkerhet i norsk telekomsektor er viktig. Det kommer også til å bli viktigere i tiden som kommer. Vi ønsker å invitere dere til en presentasjon av dette og andre interessante temaer innen telekom sett fra Huaweis ståsted. Da får vi også mulighet til å diskutere nærmere rundt de problemstillinger dere har tatt opp den siste tiden."

Dagbladets avsløringer dokumenterer at Brein- Karlsen har brutt karantenebestemmelsene. Karantenenemnda velger likevel ikke å gripe inn mot Brein-Karlsen fordi de ensidig baserer seg på den informasjon han har gitt utvalget: «Du har også opplyst at din kontakt med stortingsrepresentanter dreide seg om å orientere generelt om Huaweis produkter og arbeid.» Dermed kan Brein-Karlsen fortsette sin virksomhet som før, med den potensielle skade det vil kunne ha for norsk interesser og norsk sikkerhet og beredskap - med mindre andre instanser griper inn.

Det gir grunn til bekymring om norsk sikkerhetsinformasjon nå deles med og kan misbrukes av kinesiske aktører og myndigheter. Som øverste ansvarlig for sikkerhet og beredskap i Norge lurer jeg på om Statsministeren vil følge opp denne avsløringen rundt en av sine tidligere betrodde i regjeringsapparatet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Informasjon som kan medføre skadefølger for Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre nasjonale sikkerhetsinteresser dersom denne blir kjent for uvedkommende, er sikkerhetsgradert etter lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven). Enhver som får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon som ledd i sitt arbeid, oppdrag eller verv, plikter å hindre at uvedkommende får kjennskap til informasjonen. Dette følger av. sikkerhetsloven, jf. § 12 første ledd. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet arbeidet, oppdraget eller vervet. Taushetsplikten etter sikkerhetsloven gjelder for politisk ledelse i de ulike departementene.

Brudd på taushetsplikten er straffebelagt med bøter eller fengsel inntil ett år, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse, jf. sikkerhetsloven § 31 tredje ledd.

Disse reglene gjelder også Brein-Karlsen, og det må forventes at han er sitt ansvar bevisst når det gjelder håndteringen av informasjon som han har mottatt som ledd i sitt verv som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet.

Jeg er videre gjort kjent med at Karantenenemnda har behandlet og vurdert den konkrete e-posten som det refereres til. Nemnda har i brev datert 12. september til Vidar Brein-Karlsen uttalt:

"I e-posten du sendte til Trygve Slagsvold Vedum og Sigbjørn Gjelsvik 28. august inviterte du til et møte for å diskutere sikkerhet i norsk telenett. Møtet ble foreslått på bakgrunn av "medieoppslag og debatt i går vedrørende ovennevnte tema". Karantenenemnda viser til medieoppslag 27. august 2018 der spørsmål om sikkerhet knyttet til Huawei som leverandør i det norske mobilnettet var tema.

Karantenenemnda konkluderer med at et møte av denne karakter, som gjelder nettsikkerhet og datasikkerhet, og som hører under Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet, ville vært et brudd med saksforbudet dersom møtet hadde vært gjennomført."

Brevet er gjort offentlig på regjeringen.no under avgjørelser fra Karantenenemnda.

Jeg har tillit til at Karantenenemnda, som en faglig uavhengig nemnd, ivaretar sin rolle innenfor rammen av gjeldende lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte (karanteneloven). Sittende politisk ledelse skal ikke delta i vurderingen av om det skal ilegges restriksjoner når statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere slutter. Dette er svært viktig for å sikre integritet og nøytralitet ved avgjørelser om karantene og saksforbud for politikere. Særlig tydelig blir dette når det er regjeringsskifter.

Min rolle er å påse at gjeldende lovgivning ivaretar de viktige hensyn som var bakgrunnen for at man i 2005 fastsatte retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere. Det var tre hensyn som lå til grunn for retningslinjene.

For det første behovet for å beskytte intern informasjon, og hindre at andre virksomheter kan få kunnskap om regjeringens strategier og planer. For det andre behovet for å hindre at én virksomhet får tilgang til sensitiv informasjon om andre virksomheter. For det tredje at staten må opptre ryddig, for å forhindre mistanke om at politikere har benyttet sin stilling til å gi en virksomhet særlige fordeler. Slik mistanke kan svekke allmenhetens tillit til det politiske system og forvaltningens integritet og upartiskhet.

Retningslinjene ble evaluert av et utvalg oppnevnt av daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011. Utvalget (Evalueringsutvalget) var sammensatt med til sammen 11 medlemmer, hvorav syv medlemmer representerte forskjellige politiske partier og de fire øvrige medlemmer hadde juridisk og statsvitenskapelig kompetanse.

Et av de spørsmålene som evalueringsutvalget vurderte, var den maksimale grensen for karantene. Jeg viser her til omtale i punkt 8.3.2 i Prop. 44 L (2014-2015) Lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven). Flertallet la vekt på at "Norge har meget strenge regler knyttet til overgang fra politiske stillinger i regjeringsapparatet, sett i nordisk sammenheng". Flertallet kunne "vanskelig se at karantene på mer enn seks måneder kunne ha nevneverdig betydning med hensyn til å fremme allmenhetens tillit til politikere og forvaltningen." Flertallets forslag ble fulgt i forbindelse med lovfestingen av karantenereglene.

Den som blir ilagt restriksjoner har ansvaret for å ikke opptre i strid med eventuelt ilagt karantene og/eller saksforbud. Karantenenemnda har fått lovhjemmel for å ilegge reaksjoner, jf. karanteneloven kapittel 5. Nemnda er, som jeg har redegjort for, uavhengig, og verken statsministeren eller departementenes politiske ledelse har en rolle i vurdering eller oppfølging av konkrete saker.

Reglene om karantene og saksforbud kommer i tillegg til andre regler som skal ivareta forvaltningens integritet og upartiskhet, som taushetspliktsbestemmelser, forvaltningslovens habilitetsregler, regler om arbeidstakeres lojalitetsplikt, forvaltningens saklighetskrav og arbeidsgivers styringsrett.

I hvilken grad karantenereglene fortsatt ivaretar de viktige hensynene som ligger til grunn for regelverket, nemlig å styrke tilliten til forvaltningen og det politiske systemet, er et spørsmål som jeg kontinuerlig vurderer.