Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2280 (2017-2018)
Innlevert: 14.09.2018
Sendt: 17.09.2018
Besvart: 24.09.2018 av landbruks- og matminister Bård Hoksrud

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Det er en motsetning i resultatene i vegetasjonsmålingen og satellittmålingen. Satellittbilder brukes også som grunnlag i andre typer forvaltning, eksempelvis ved sårbarhetsanalyser i nasjonalparkforvaltningen. Rapporter bygd på slike bilder er det stilt spørsmål ved også fra reineiere i Nordland, som tidvis erfarer noe annet enn det som presenteres.
Hvordan kan vi ha tillit til rapporter bygd på satellittbilder når vegetasjonsmålinger som gir motsatt resultat ikke vektlegges eller nevnes av ministeren?

Begrunnelse

Vegetasjonsmåling i Finnmark.
Viser til dokument nr. 15:2148 (2017-2018), besvart 6.9.2018.
NINA foretar måling av vegetasjon på litt over 50 felt langs flere nord-sør-gående akser. Disse målingene er foretatt i 1998, 2005 og 2010 og på et redusert antall felt i 2013. Disse målingene viser gjennomsnittlig en markant økning i lavmattene fra 1998 til 2005, deretter en liten nedgang til 2010 og så nedgang noen steder og oppgang andre steder på de feltene som ble målt i 2013. Generelt er det en klar gjennomsnittlig økning fra 1998 til 2010 og også til 2013. Kilde, boka: “Samisk reindrift, norske myter”
Det andre programmet har Norut ansvaret for og dreier seg om satellittovervåking av vidda. Tolkingen av disse resultatene indikerer en klar nedgang, sier statsråden.
De fleste fagfolk vil svare at målinger på bakken av et representativt utvalg av vegetasjonen er langt mer pålitelig enn målinger fra verdensrommet. Vanligvis brukes jo målinger på bakken nettopp for å sjekke kvaliteten på satellittmålinger og å kalibrere disse. Det er nok det som var tenkt her også, men det blir tydeligvis problematisk når resultatene spriker så mye.
En forklaring på sprikende resultat kan være at det er gjengroing på vidda og at fjellbjørk og vier kan dekke for laven slik at den ikke ses på satellittbildene. Det foregår altså en gjengroing også av vidda. Denne gjengroingen blir i resten av Norge tillagt klimaendringene og mindre beiting. En annen årsak til spriket kan være at tolkningen av satellittbildene rett og slett ikke er god nok.

Bård Hoksrud (FrP)

Svar

Bård Hoksrud: Innledningsvis viser jeg til mitt svar av 6. september 2018 hvor jeg bl.a. påpekte at Overvåkningsprogrammet ikke gir et tilstrekkelig godt grunnlag for fastsetting av øvre reintall. Videre at det blir brukt vektkriterier i forbindelse med myndighetenes godkjenning av distriktenes reintallsvedtak. Dette har sammenheng med at gjenvekst i lavtykkelse ikke gir en fullgod indikator for et økologisk bærekraftig reintall. Her vises det til at gjenvekst av lav styres av mange faktorer i tillegg til beitebelastningen, slik som bl.a. værforhold.
NORUT sine rapporter gir en oversikt over vegetasjonstyper på Finnmarksvidda og deres utbredelse og utvikling. NORUT sin fjernmålingsmetodikk måler dynamikken og endringene av vegetasjonstyper per kvadratkilometer over tid. I NINA sin metodikk måles lavtykkelse og dekningsgrad i forsøksrutene.
Gjennom beitetakseringene måler NORUT vegetasjonstyper i stor skala hvor endringer måles på kvadratkilometernivå, mens NINA måler endringer i lavmengde og artssammensetning i liten skala. Overvåkingsprogrammet sin største nytteverdi er således å søke å fange opp trender og endringer over tid, både i stor og i liten skala.
Når det gjelder takseringene fra 2013, viser disse at det totale lavdekket på Finnmarksvidda ble mindre i størrelse (NORUT) og tynnere i tykkelse (NINA). For distrikt 30A i Vest-Finnmark viser takseringen at lavmengden i lesider og skog har vært stabil, mens den har økt i de vindeksponerte områdene. Samtidig har arealet av lavdekket for dette distriktet gått ned fra 6,0 % i 2009 til 3,2 % i 2013. Jeg understreker at dette resultatet isolert sett, ikke er å anse som en forbedring for distriktet. Dette har sammenheng med at totalarealet av lavmark var på et såpass marginalt nivå som 3,2 % i 2013, sammenlignet med 15,4 % i 1987. Konklusjonen fra den siste kartleggingen gjengitt i mitt svarbrev 6. september, står derfor ved lag om at arealtallet for lavdekke var på sitt laveste i 2013, målt for Indre Finnmark under Overvåkningsprogrammets funksjonstid.
Reindriften i Finnmark har stor variasjon i måloppnåelse på kriteriene for økologisk bærekraftig reindrift. Det er også lokale variasjoner i beitekvalitet både på sommerbeite og vinterbeite. Noen siidaer har et godt tilpasset reintall til sine beitearealer, og kan da også høste fordelene av dette. Dette gjelder også for siidaer i distrikt 30A, hvor det er flere som har både gode slaktevekter, relativt god produksjon og relativt gode vinterbeiter. Samtidig ser vi at andre siidaer har vesentlige utfordringer med måloppnåelsen.
De reintall som er godkjent for de ulike distriktene er fastsatt ut fra distriktenes måloppnåelse på gjennomsnittlige slaktevekter for de ulike alders- og kjønnskategoriene og produksjon. Når det gjelder resultatene fra Overvåkningsprogrammet i 2013, har disse vært med på å støtte opp om behovet for en betydelig reduksjon av det samlede beitetrykket i deler av Finnmark.
Med bakgrunn i nye takseringer vil Norut og NINA avgi en ny rapport i 2018. Disse takseringsresultatene vil sammen med kriteriene for økologisk bærekraftig reindrift, gi indikasjoner på hvordan utviklingen går i enkelte distrikter spesielt, og i Indre Finnmark generelt.