Skriftlig spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2306 (2017-2018)
Innlevert: 18.09.2018
Sendt: 18.09.2018
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 01.10.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Hvilket antall og hvor stor andel av bosatte flyktninger i 2016,2017 og 2018 har gått gjennom og påbegynt det såkalte hurtigsporet?

Begrunnelse

Viser til Stortingets vedtak ifbm. Meld St 30 2015-2016. Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en ordning med et hurtigspor for personer i asylmottak som nylig har fått innvilget oppholdstillatelse, og personer fra grupper som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse. Dette med sikte på å få folk raskere ut i arbeid og aktivitet. Viser også til samarbeidserklæringen med arbeidslivets parter fra mai 2016.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Våren 2016 henvendte partene i arbeidslivet seg til myndighetene med et initiativ for å få til raskere integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i arbeid. Bakgrunnen var bl.a. de høye asylankomstene året før. I samarbeidserklæringen som ble undertegnet av myndighetene og partene ble det understreket at kvalifisering skulle være hovedsporet for å få flere flyktninger inn i arbeidslivet. Det ble foreslått et hurtigspor for dem som hadde med seg en kompetanse som var etterspurt på arbeidsmarkedet, og som kunne klare seg uten lange, forutgående opplæringsløp – jf. også Meld. St. 30 (2015-2016). Hurtigsporet skulle bygge på eksisterende ordninger, med lønnstilskudd som et sentralt virkemiddel. Partene skulle gjøre ordningen kjent blant sine medlemmer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden 2017 rapportert på innsatsen overfor deltakere i introduksjonsprogram og hurtigspor. Erfaringen så langt er at få har vært aktuelle for hurtigspor, og at flertallet av flyktningene som kom høsten 2015, hadde behov for mer omfattende kvalifisering. Det har også tatt noe tid for at ordningen ble kjent hos bedrifter og tillitsvalgte, og finne frem til gode samarbeidsløsninger lokalt.
Det er utfordrende å framskaffe sikre tall på dette området. Registrering av NAVs innsats overfor deltakere på introduksjonsprogram foretas manuelt, og tallene er beheftet med stor usikkerhet. Kommunene, som har hovedansvaret for gjennomføring av introduksjonsprogram, registrerer introduksjonsdeltakernes aktiviteter og resultater i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Det er imidlertid kun deltakelse i tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten som registreres, og ikke deltakelse i hurtigsporet. Ifølge tall fra IMDi er 2320 introduksjonsdeltakere i tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten.
Med utgangspunkt i at tiltaket ble lite bruk og for å synliggjøre mulighetene som hurtigsporet gir for å koble bedrifter med flyktninger som sitter på ettertraktet kompetanse, iverksatte NHO i 2018 et samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet om en kampanje for hurtigsporet i fire byer. Satsingen har gitt nyttige erfaringer som tas med i det videre arbeidet.
Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider høsten 2018 om å utarbeide felles faglige anbefalinger for de kommunale introduksjonsprogrammene og NAV-kontorenes samarbeid, herunder praktiske rutineverktøy for å gjennomføre, dokumentere og evaluere hurtigsporet.
Regjeringen arbeider nå med et integreringsløft, og vil mot slutten av 2018 legge fram en strategi som skal gi retning for integreringsarbeidet framover. Regjeringen har også besluttet en gjennomgang av introduksjonsloven for å sikre høyere måloppnåelse ved overgang til ordinært arbeid og utdanning. Dette arbeidet er forankret i Kunnskapsdepartementet.
Regjeringen iverksetter også en inkluderingsdugnad som skal bidra til at flere av dem som står utenfor arbeidslivet kommer over i jobb. Mer informasjon om regjeringens satsinger kommer i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.