Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helseministeren

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Viser til saken der private leverandører av sykehustjenester kan få 3 ganger så mye betalt for samme behandling som offentlige sjukehus.
Mener statsråden det skal være mulig at private leverandører av helsetjenester gjennom å organisering tjenesten på langt mindre effektiv måte som gir grunnlag for flere refusjoner, skal kunne fortsette å få bedre og flerdoblet betaling for samme tjeneste sammenlignet det helseforetakene får?

Svar

Bent Høie: Jeg vil innledningsvis få slå fast at de offentlige sykehusene er bærebjelken i den norske spesialisthelsetjenesten. For å oppnå en robust offentlig spesialisthelsetjeneste har regjeringen derfor satset på, og prioritert, de offentlige sykehusene.
Bruk av private leverandører er likevel et viktig supplement til de offentlige tjenestene. Dersom de offentlige sykehusene ikke har tilstrekkelig kapasitet er det god ressursutnyttelse å bruke ledig kapasitet hos private leverandører for å dekke befolkningens behov for tjenester. Samtidig bidrar også bruk av offentlig finansierte private helsetjenester til større valgmuligheter for den enkelte borger, uavhengig av den enkeltes økonomiske evne.
Dette er en medisin som virker. Under denne regjeringen har ventetiden totalt blitt redusert med 17 dager fra 2013 til 2017. For behandling av rus er ventetiden redusert med 27 dager. I 2017 sto det 65 000 færre pasienter i sykehuskø enn ved utgangen av 2013. Dette har regjeringen oppnådd ved å gi pasienten større valgfrihet, og ved å legge til rette for bedre utnyttelse av den samlede kapasiteten i spesialisthelsetjenesten, enten det er offentlige sykehus, avtaler med private eller ideelle sykehus, avtalespesialister, eller gjennom avtaler med private leverandører.
Det er ofte vanskelig å sammenlikne priser direkte mellom helseforetak og private leverandører. Omfanget av avtaler og type avtaler vil variere fra helseforetak til helseforetak etter behov, og vil påvirke hvilke priser man får fra en private leverandør. Det er også slik at priser som oppgis av helseforetakene kan være basert på vilkår som ikke er sammenlignbare med vilkår de private leverandører må legge til grunn i sine anbud, som for eksempel ulike legemiddelkostnader, hva slags personell som kan benyttes, avtalenes varighet mv. Det ligger også noen utfordringer i å få frem sammenliknbare tall for offentlig tjenesteproduksjon. Private leverandører må sørge for å dekke inn alle sine kostnader gjennom prisen på behandlingen, inkludert kostnader til investeringer, drift og vedlikehold av utstyr og bygg. For offentlige virksomheter er det ofte utfordrende å få til et tilsvarende bilde av den enkelte offentlige tjenestes andel av "overhead"-kostnader i en større virksomhet.
Jeg vil imidlertid vise til rapporten Pasientrettigheter og bruk av private kommersielle sykehus fra 2013 som viste at oppnådde anbudspriser for dagkirurgiske operasjoner hos private tilbydere i gjennomsnitt for landet var 65 % av enhetsprisen i innsatsstyrt finansiering i 2010 og 2011. En av hovedforklaringene på dette er at private tilbydere ikke har akuttberedskap, men kun tar imot elektive pasienter. Dette gir de private sykehusene større mulighet enn de offentlige til å strømlinjeforme behandlingsaktiviteten og dermed redusere kostnadene.
Når det gjelder helseforetakenes bruk av private tilbydere av helsetjenester er det mitt inntrykk at de har et godt regime for oppfølgning av de avtaler som inngås. Dette er viktig for å sikre at de til enhver tid gjeldende avtaler både gjennomføres på en økonomisk gunstig måte, og at det er god kvalitet på tjenestene som ytes til befolkningen.
Avslutningsvis vil jeg minne representanten om at den avtalen som det vises til i spørsmålet ble inngått under Stoltenberg II-regjeringen, da Jonas Gahr Støre var helse- og omsorgsminister. Avtaleperioden har gått ut, og Helse Sør-Øst har nå inngått en ny avtale hvor prisen er vesentlig redusert.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helseministeren

Spørsmål

Svar