Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2333 (2017-2018)
Innlevert: 21.09.2018
Sendt: 24.09.2018
Besvart: 01.10.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvorfor Prop. 116 L (2017–2018) ikke ble sendt ut på ordinær høring, da i særdeleshet til kommuner og fylkeskommuner da disse i svært stor grad rammes av en lovpålagt konsultasjonsplikt ovenfor Sametinget, mens Sametinget nærmest ble gitt vetorett i forbindelse med deres "behandling" av proposisjonen, og mener statsråden dette representerer en forsvarlig saksbehandling?

Begrunnelse

Justisdepartementet sendte 15. februar 2008 samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten og NOU 2007: 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms på høring. Det er denne høringen Prop. 116 L (2017–2018) baserer seg på. Proposisjonens innhold har ikke vært på høring ut over høringen som ble gjennomført for over ti år tilbake, dette til tross for at proposisjonen er sterkt inngripende ovenfor folkevalgte organ på kommunalt og regionalt nivå.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringens lovforslag i Prop. 116 L (2017–2018) følger opp samerettsutvalgets forslag i NOU 2007: 13 Den nye sameretten om en saksbehandlings- og konsultasjonslov. Samerettsutvalgets rapport var på bred offentlig høring i 2008–2009. Departementet har på vanlig måte gått gjennom og vurdert innspillene fra høringen, blant annet når det gjelder lovfesting av konsultasjonsplikten for kommuner og fylkeskommuner. I NOUen foreslo samerettsutvalget en relativt detaljert lovregulering av konsultasjonsplikten, også for kommuner og fylkeskommuner. Regjeringens forslag til lovregler om konsultasjoner er mindre omfattende enn forslaget som var på høring. Det er i all hovedsak snakk om å videreføre reglene i dagens Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, fra 2005. Jeg kan på denne bakgrunnen ikke se at det var behov for å sende saken på en ny, omfattende høring.
Regjeringen foreslår å forankre konsultasjonsplikten for kommuner og fylkeskommuner i en egen bestemmelse i sameloven. Dette er ikke en ny forpliktelse. Staten har allerede en plikt til å sørge for mekanismer som sikrer at kommunale og fylkeskommunale organer gjennomfører konsultasjoner i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Jeg minner også om at Sametinget ikke vil ha rett til konsultasjoner i saker hvor de har innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven. Slike arealsaker skal, som i dag, følge plan- og bygningslovens regler.
Etter at loven er vedtatt, skal det utarbeides en veileder for kommuner og fylkeskommuner, som skal skissere fleksible løsninger for hvordan konsultasjoner kan gjennomføres. Departementet har underveis i prosessen med proposisjonen hatt dialog med KS om den overordnede lovforankringen av konsultasjonsplikten for kommuner og fylkeskommuner. KS blir også en viktig aktør i arbeidet med veilederen.
På statlig nivå er det i proposisjonen lagt opp til å lovfeste hovedprinsippene i konsultasjonsplikten, og å gi nærmere regler i forskrift. Et utkast til forskrift vil bli sendt på høring på vanlig måte.
Regjeringen har i denne saken fulgt dagens konsultasjonsprosedyrer og konsultert med Sametinget i god tro og med formål om å oppnå enighet. Det er snakk om en sentral ordning for samspillet mellom Sametinget og myndighetene. Da er det naturlig, og i tråd med etablert praksis, at Sametingets plenum gir uttrykk for sitt syn på saken før regjeringen sender lovforslaget til Stortinget. Jeg er glad for at Sametinget stiller seg bak forslaget. Jeg vil samtidig presisere at det er regjeringen som har fattet beslutningen om å fremme proposisjonen for Stortinget.