Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2365 (2017-2018)
Innlevert: 27.09.2018
Sendt: 28.09.2018
Besvart: 05.10.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hva er årsakene til at man ikke har lykkes med å få ned saksbehandlingstida hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til et akseptabelt nivå, på tross av de tiltakene statsråden varslet i inneværende statsbudsjett, og er det slik at statsråden har akseptert den saksbehandlingstida som er i NPE nå, eller vil han gjøre nye grep for å få ned saksbehandlingstida?

Begrunnelse

NRK.no publiserte 20.september en sak om «Livet som gjekk bort i kø» om Vidar Berg-Hansen sin lange kamp for erstatning. Han opplevde seg feilbehandlet under et sykehusopphold. Grunnet lang saksbehandlingstid hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) døde han før saken hans var endelig avgjort. Mens han fortsatt var i live, uttalte han at:

«Det kan kome til å ta åtte, ni, ti, elleve år før saka mi er avklara.»

I saken fra 20.september i år svarer avdelingsleder Anne Mette Gulaker i NPE at saksbehandlingstida i gjennomsnitt nå er ni måneder. Deretter kommer eventuell ventetid på en klagebehandling, om man får avslag. Når gjennomsnittlig saksbehandlingstid er ni måneder, betyr det at mange også må vente betydelig lenger på vedtaket i sin sak.
I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet i desember 2017, avga helse- og omsorgskomiteen følgende enstemmige merknad om Norsk pasientskadeerstatning:

«Komiteen vil understreke betydningen av rask og god saksbehandling. Det er viktig at den som mener å ha blitt utsatt for feil behandling, ikke skal oppleve en ny belastning ved at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid. For 2016 konstaterer komiteen at dette ser ut til å ha gått i feil retning, ved at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker med hensyn til om erstatningssøker har krav på erstatning eller ikke, har økt til 261 dager, mot 242 dager året før. Samtidig har gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse etter at det er fattet vedtak om erstatning, økt til 371 dager, mot 328 dager året før. Komiteen har derfor en forventning om at denne utviklingen snus, og merker seg at det på post 1 Driftsutgifter er foreslått en styrking på 10 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet.»

Ut fra saken til NRK kan det dessverre se ut til at det ikke har blitt noen forbedring i tiden man må vente for å få behandlet sin sak hos NPE. Dette er i så fall svært uheldig, og går utover pasienter som allerede opplever å ha vært utsatt for negative hendelser i vårt felles helsevesen. Det skal heller ikke være slik at pasienter dør før de får svar på sin søknad, på grunn av unødvendig lang saksbehandlingstid.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Arbeidet med å redusere saksbehandlingstidene i NPE har hatt høyeste prioritet gjennom flere år. NPEs arbeid med reduserte saksbehandlingstider har omfattet:

• Gjennomført en verdistrømsanalyse for å avdekke tidstyver og forbedringspunkter i saksbehandlingsløpet.
• Innført et «Team ekspress» som går gjennom alle nye saker slik at de kommer inn på riktig spor, avdekker formelle feil ved søknaden innledningsvis og sluttbehandler enklere saker som ikke trenger mye utredning.
• Utviklet rutiner for å fatte normvedtak på noen områder. Normvedtak er vedtak fattet uten sakkyndig utredning i saken, men hvor generell erfaring tilsier at søker har rett til erstatning.
• Etablert en rutine for å fatte vedtak om rett til erstatning i tråd med erstatningssøkers søknad dersom innklaget behandlingssted ikke sender dokumentasjon innen åtte uker. Tiltaket har redusert svartidene fra innklagede behandlingssteder betydelig.
• Inngått avtaler med over 90 ulike medisinsk sakkyndige for å sikre effektiv sakkyndig utredning av sakene.
• Utviklet et helelektronisk saksbehandlingssystem som favner både NPE og Helseklages arbeid med sakene.
• Utviklet et system for digital tilgang til sakene for eksterne sakkyndige som avgir uttalelse.
• Jobbet for å få til digital overføring av journaler fra helseforetakene.
Helse- og omsorgsdepartementet styrer NPE gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere etaten om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse av enkeltsaker. Departementets tiltak for å påvirke saksbehandlingstiden er primært knyttet til budsjettmessige tiltak og ordinær etatsstyring. I statsbudsjettene for de senere år er det vedtatt følgende varige styrkinger av etatens driftsramme:

2018: + 10 mill. kroner
2014: + 14 mill. kroner
2013: + 11,3 mill. kroner

Departementet vil trekke frem at i perioden 2010 t.o.m. 2015 ble den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for ansvarsutredning redusert fra 450 dager til 242 dager, dvs. en reduksjon på 46,2 pst., samtidig som etaten i perioden 2010 t.o.m. 2014 reduserte den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for utmålingssakene fra 512 dager til 315 dager, dvs. en reduksjon på 38,5 pst. En sentral årsak til denne positive utviklingen var arbeidet med kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser og rutiner, herunder bruk av Lean-metodikk i utviklingsarbeidet. Fra 2016 (2015 for utmålingssakene) har NPE dessverre hatt en negativ utvikling i saksbehandlingstidene, men samtidig er saksbehandlingstidene siden 2009 redusert med 15,3 pst. for ansvarsutredning og 22,7 pst. for utmålingssakene.
Saksmengden inn til NPE økte med nesten 15 pst. fra 2013 og ut 2017. I 2017 mottok etaten i underkant av 6000 erstatningskrav. Saksbehandlingstiden måles når en sak er ferdigbehandlet. Denne saksbehandlingstiden vil derfor kunne avvike vesentlig fra forventet saksbehandlingstid for nye saker. Når virksomheten behandler eldre saker, vil disse sakene automatisk trekke opp gjennomsnittlig historisk saksbehandlingstid. NPE gjennomfører i år et prosjekt for å jobbe ned saker som er mer enn to år gamle. Gode resultater i dette prosjektet medfører økt gjennomsnittlig saksbehandlingstid målt retrospektivt. Det er imidlertid et helt nødvendig tiltak å behandle de eldste sakene først.
Jeg er selvsagt ikke fornøyd med nåværende utvikling i saksbehandlingstidene med tanke på brukernes velferdsmessige behov for raske og riktige avgjørelser. Departementet vil trekke frem at produktiviteten i virksomheten har økt de siste årene, noe som indikerer at etaten lykkes med å utnytte ressursene på en bedre måte. Økt produktivitet er noe NPE vil legge enda mer vekt på fremover. Det forventes en vekst i avviklingen av antall saker i inneværende år. I etatsstyringsmøtet med NPE vil departementet ha oppmerksomhet rettet mot etatens tiltak for å bedre produktiviteten, og derigjennom redusere saksbehandlingstidene på sikt.
Når det gjelder den aktuelle saken som er omtalt i NRK, har NPE bl.a. opplyst at ingen av de medisinsk sakkyndige som etaten har avtale med, kunne ta saken pga. inhabilitet. Det tok dessverre uforholdsmessig lang tid å finne medisinsk sakkyndig som kunne gjennomføre oppdraget. Erstatningssøker døde 31. mars 2018. I august fikk NPE nødvendig tilbakemelding fra etterlatte og advokat om at etterlatte ønsket at klagen behandles videre. NPE har i mellomtiden fått utarbeidet en sakkyndig erklæring fra en ny sakkyndig, og denne erklæringen ble 12. september oversendt advokaten for eventuelle kommentarer. NPE har en intern rutine som omhandler hvilke typer saker etaten skal prioritere. I den aktuelle saken mener virksomheten at den ikke mottok opplysninger som tilsa at saken burde prioriteres fremfor andre søknader. NPE og departementet har forståelse for at erstatningssøker og etterlatte har opplevd prosessen som krevende.