Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2380 (2017-2018)
Innlevert: 28.09.2018
Sendt: 01.10.2018
Besvart: 05.10.2018 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Kan statsråden redegjøre for status for sepsis, og regsiterering av pasientdata i forbindelse med behandling av sepsis, i norske sykehus, og hvorvidt det finnes planer for å etablere et nasjonalt sepsisregister?

Begrunnelse

Sepsis, populært kalt blodforgiftning, tar livet av seks millioner mennesker på verdensbasis hvert år. Sepsis er en av de dødeligste sykdommene du kan ha når du kommer inn i akuttmottaket. Selv om den årlig tar livet av flere enn noen av de vanligste kreftformene – er ikke oppmerksomheten rundt sepsis like stor.
Noe av utfordringen har vært at sykdommen har så ulike forløp og symptomer, at både sykepleiere og leger sliter med å gjenkjenne den. Derfor er det viktig at det forskes mer på denne sykdommen.
Midtnorsk senter for sepsisforskning (MNSS) har 15 medarbeidere og driver forskning, utdanning og opplæring for å redusere forekomsten og dødeligheten av sepsis. Senteret er bygget opp gjennom et nært samarbeid mellom St. Olavs hospital, Helse Nord-Trøndelag, NTNU og Yale University i USA. For å kunne forske det trengs gode data. Allerede i 1994 begynte overlege Arne Mehl ved Sykehuset Levanger å registrere informasjon og fryse ned blodkulturer fra sepsis-pasienter. Og sammen med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har miljøet i Trøndelag nå informasjon fra nesten 3000 pasienter og 65 000 kontroller, som de bruker i forskningen. Det er fra dette miljøet etterlyst et nasjonalt sepsisregister slik som vi har for andre sykdommer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Sepsis er en alvorlig og svært dødelig tilstand. Ifølge tall fra Norsk Pasientregister er antall døgnopphold med sepsis kraftig redusert (ca. 68 %) mellom 2011 og 2017, noe som er svært positivt. Samtidig er det nylig gjennomført et landsomfattende tilsyn av helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres identifisering og behandling av pasienter med sepsis, i regi av Helsetilsynet. Undersøkelsen pågår enda, men foreløpig rapport viser svikt i alle helseforetak. Et gjennomgående funn er at det kan ta uforsvarlig lang tid før kritisk syke pasienter med sepsis får antibiotikabehandling. Forsinket vurdering av lege som følge av samtidighetskonflikter, og manglende systematisk observasjon av symptomer, pekes på som mulige årsaker.
Manglende kunnskap om sepsis representerer en risiko for pasientsikkerheten, og det er behov for mer forskning på området. Jeg er derfor glad for at norske fagmiljøer engasjerer seg og er i front når det gjelder sepsisforskning. Fra myndighetenes side er det innført flere tiltak for å bidra til forebygging av sepsis. Tidlig oppdagelse av sepsis ett av 16 innsatsområder i Pasientsikkerhetsprogrammet. På grunnlag av erfaringene fra pilotprosjekter i en rekke akuttmottak og sengeposter er tiltakspakken for sepsis justert underveis. Forhåpentligvis vil dette tiltaket bidra til at andel sykehusinfeksjoner totalt skal være mindre enn 3,5 pst., slik jeg ber de regionale helseforetakene om i Oppdragsdokument for 2018.
Vi har i dag flere registre som gir kunnskap om forekomst og behandling av sepsis. Alle tilfeller av sepsis i norske sykehus registreres i Norsk Pasientregister (NPR). Registeret inneholder informasjon om alle sykehusopphold i Norge, inkludert pasientdata, tidspunkt for inn- og utskriving, status ved innleggelse, og diagnose i henhold til ICD-10. NPR er et viktig verktøy for å øke kunnskapen om sepsis, og brukes som datakilde i en rekke norske og internasjonale forskningsstudier.
Helsedirektoratet bruker data fra NPR tett i oppfølging av kodepraksis for sepsis, bl.a. gjennom avregningsutvalget, som foretar analyser og gir råd knyttet til utbetalingsgrunnlaget for innsatsstyrt finansiering. Utvalgets arbeid bidrar til at utbetalingene skjer i tråd med intensjonene bak den aktivitetsbaserte finansieringsordningen. Utvalget har behandlet koding av sepsis i de siste fire årsrapportene. Analysene har avdekket en del feilkoding av sepsis, men rapport for 2016 viser at kodepraksis er bedret ved de fleste enhetene.
I tillegg til registrering i NPR er samtlige norske sykehus, sykehjem og dagkirurgiske klinikker pålagt å delta i de nasjonale prevalensundersøkelsene av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk, jf. Forskrift om Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS-registerforskriften). Formålet er å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner for å unngå pasienters lidelse og behandling med antibiotika. Dette gir samtidig viktig informasjon om forekomst, identifiserte risikofaktorer og kunnskap om forebyggende tiltak når det gjelder sepsis. NOIS-registrene forvaltes av Folkehelseinstituttet.
Medisinske kvalitetsregistre er et viktig verktøy for forbedrings- og utviklingsarbeid i helsetjenesten. De regionale helseforetakene fikk i 2018 i oppdrag å legge til rette for at nasjonale medisinske kvalitetsregistre utvikles på områder med behov for kunnskap innenfor rammen av det etablerte systemet. Jeg er kjent med at det i dette arbeidet foreligger et forslag om etablering av et nasjonalt kvalitetsregister for sepsis fra Norsk forening for infeksjonsmedisin.
Det er Helsedirektoratet som har ansvar for å beslutte etablering av nasjonale kvalitetsregistre, mens det er helseforetakene som står for etablering, drift og finansiering. Krav og kriterier samt fremgangsmåte for opprettelse av nasjonale medisinske kvalitetsregistre er beskrevet i veilederen Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Veilederen slår fast at søknad om etablering av nasjonalt kvalitetsregister skal fremmes fra det aktuelle helseforetaket, etter en prosess som involverer de fire regionale helseforetakene.