Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2388 (2017-2018)
Innlevert: 28.09.2018
Sendt: 01.10.2018
Besvart: 03.10.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Talet på inkassosaker i Noreg veks sterkt. I 2017 var det 8.628.741 saker mot 5.172.610 i 2010, ifylgje Finanstilsynet. Sett i relasjon til innbyggjartalet har Noreg no høvesvis om lag to og tre gonger så mange inkassosaker som Sverige og Finland, ifylgje tal eg har fått sjå.
Meiner statsråden verkeleg at det er tilstrekkeleg å ta seg god tid til å sjå på «noen enkeltspørsmål i tilknytning til inkassoloven» når ein ser slike tal, og er ikkje statsråden uroa for at inkassotala kan verte endå verre no som styringsrenta vert auka?

Begrunnelse

I svaret sitt på spørsmål 2338 frå representanten Ole André Myhrvold skriv statsråden at det berre er sett ned ei arbeidsgruppe for å sjå på «noen enkeltspørsmål i tilknytning til inkassoloven». Det vil altså ikkje verte nokon fullstendig gjennomgang av lovverket, slik m.a. Finanstilsynet har teke til orde for. Og det vil ikkje verte laga nokon ny lov, sett ned eit breitt samansett utval eller laga noka NOU.
Eg er bekymra for at statsråden i tilnærminga si til saka ikkje går grundig nok til verks. Det er mange kjelder til uro her, ikkje berre inkassotala i seg sjølv. Bladet Regnskap og økonomi melder i si septemberutgåve til dømes om at talet på utleggsforretningar har aukt frå 220 000 i 2010 til 410 000 i 2017. Samstundes kan renteauke føre til at endå fleire familiar og einskildpersonar får betalingsproblem. Vi taler om svært mange lagnader her, og slike inkassosaker og utleggsforretningar kan vere svært alvorlege for dei det gjeld.
Når ein ser negativ statistikk som viser dobling på få år, og som ligg på eit nivå som er skyhøgt over grannelanda våre, skulle ein vente eit sterkt sakleg engasjement frå sitjande statsråd. I staden får ein eit skrivebordssvar frå statsråden der han ramsar opp formalitetar i staden for å gå inn i den saklege problemstillinga.
Eg ber om at statsråden i svaret sitt på dette spørsmålet gjer greie for korleis han ser på saka og kva han tenkjer å gjere for dei mange tusen som hamnar i uføret som fylgje av inkassoproblematikken. Det formelle rundt rollefordelinga mellom Stortinget og regjeringa er mindre interessant enn alle dei lagnadene som ligg bak denne nedslåande statistikken.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Regjeringen deler bekymringen for gjeldsveksten i norsk økonomi og for at et stort antall personer har vanskeligheter med å betjene gjeld.
Inkassoloven gjelder inndriving av forfalte pengekrav og kommer ikke til anvendelse før gjelden har forfalt. Det er derfor ikke endringer i denne loven som vil være det viktigste bidraget for å begrense gjeldsveksten og vanskeligheter med å betale gjeld innen forfall. I regjeringens arbeid med å begrense gjeldsveksten, og spesielt opptak av gjeld som vanskelig vil kunne betjenes, er det reglene som kommer til anvendelse i forbindelse med inngåelsen av låneavtalene, som står mest sentralt. På Justis- og beredskapsdepartementets område kan jeg særlig nevne arbeidet med proposisjonen om en ny finansavtalelov, som blant annet vil regulere avtaler om kreditt og kausjon. I departementets høringsnotat om en ny finansavtalelov er det blant annet foreslått at kredittyteren skal ha plikt til å avstå fra å yte kreditt dersom kredittvurderingen tilsier at kunden trolig ikke kan oppfylle de økonomiske forpliktelsene etter avtalen. Jeg nevner også at det i 2017 ble vedtatt en ny forskrift om markedsføring av kreditt. Departementet vil dessuten vurdere om det er behov for ytterligere innstramninger i reglene om kredittmarkedsføring. Ytterligere tiltak på området er omtalt i Finansmarkedsmeldingen 2018 (Meld. St. 14 (2017–2018)). Det er der redegjort for utsiktene for finansiell stabilitet, regelverksutviklingen og næringspolitikken på finansmarkedsområdet og arbeidet med å sikre gode og trygge finansielle tjenester til forbrukerne.
Når dette er sagt, er inkassoregelverket selvsagt viktig for skyldnere som ikke har betalt pengekrav innen forfall, og for kreditorer og inkassonæringen. Arbeidsgruppen som skal se på nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven, vil få et bredt mandat som omfatter viktige problemstillinger, blant annet organisering av og ansvar for inkassovirksomheten, kompetansekrav til innehavere av personlig inkassobevilling, dekning av kostnader ved utenrettslig inndriving (herunder maksimalsatsene), klientmiddelbehandling hos inkassoforetak, kravet til god inkassoskikk, adgangen til utkontraktering av arbeidsoppgaver fra inkassoforetak og behandling av personopplysninger. De problemstillingene som Finanstilsynet særlig har vært opptatt av, er omfattet av mandatet. Det viktige i dette arbeidet er hvilke lovendringer som vurderes og foreslås, ikke om endringene vedtas som en del av en ny lov eller som endringer i den gjeldende inkassoloven, eller om det er en arbeidsgruppe eller et utvalg som står bak forslagene. Arbeidsgruppen vil for øvrig ha eksterne medlemmer og skiller seg slikt sett ikke vesentlig fra et utvalg. En fordel med en arbeidsgruppe er dessuten at den vil kunne ferdigstille sitt arbeid raskere enn det man normalt vil kunne forvente av et lovutvalg.