Begrunnelse

Etter at naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009, så er det fortsatt åpenbart tolkningsmuligheter eller muligheter for å tilsidesette § 7 i loven. Ikke minst har dette blitt aktualisert etter regjeringsskiftet i 2013 da det lokale selvstyre skal tillegges mer vekt, og det ble gitt klare føringer for at Fylkesmannen og andre med myndighet for innsigelser skulle lene seg mer på lokale vedtak og komme med færre innsigelser. En uttalelse fra mange naturvernorganisasjoner peker på at den omstridte veisaken på Karmøy utgjør et skoleeksempel på problemstillingen mellom lokal, liberal arealforvaltning sett opp mot overordna hensyn til naturverdier og lovverk. Saken har derfor en stor generell og prinsipiell interesse når det kommer til departementets behandling av plansaker, samt anvendelse av naturmangfoldloven. Sivilombudsmannen har nylig kommet med sin uttalelse i denne saken der han mener at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) må behandle saken på ny, da med bakgrunn i at vedtaket ikke oppfyller kravene til saksbehandling som ligger i naturmangfoldloven § 7. I tillegg stiller Sivilombudsmannen «blant annet spørsmål ved den store vekten som departementet har lagt på hensynet til det kommunale selvstyret i en sak hvor det foreligger nasjonale interesser». KMD har fått to måneder på seg til å komme med et nytt vedtak. Dersom veien blir realisert, vil den dele opp et unikt kulturlandskap med landbruksjord og kystlynghei. Veien vil påvirke flere rødlistearter som hubro (sterkt truet), vipe (sterkt truet, 3 lokaliteter) og åkerrikse (kritisk truet). Veien vil også gå like ved Heiavatnet naturreservat, som er et viktig trekk-, overvintrings- og hekkeområde for mange fuglearter. Foruten å påvirke landbruk, landskap og biologisk mangfold negativt, så vil veien også gå midt gjennom Åkras friluftslivsområder (en by med ca. 8000 innbyggere), og følgelig redusere områdets kvaliteter betydelig.