Begrunnelse

De tjenestepliktige og de frivillige gjør en særdeles viktig innsats i totalberedskapen i landet. Det kan handle om brann- og redningsmannskap, politi, forsvar, frivillige organisasjoner som Røde Kors eller private. Et slikt engasjement er imidlertid noe som koster. Det kan for eksempel gjelde forholdet til arbeidsgiver eller familie og barn. Frivillig engasjement eller deltidsroller kan skape vansker med tanke på arbeidsgiver dersom det må gjennomføres øvelser eller rykkes ut i ordinær arbeidstid. Heldigvis er det mange forståelsesfulle arbeidsgivere der ute som legger til rette for at hjelpemannskap kan gjøre en viktig samfunnsinnsats. Om det oppstår en hendelse så kan dette også skape en uforutsigbar situasjon for familiene til hjelpemannskap hvis de ikke vet hvor lenge en omsorgsperson blir borte eller hvis det er vanskelig å holde kontakt med den som har rykket ut eller er på øvelse. Særlig hvis begge foreldrene er tjenestepliktige kan det oppstå problemer med hvem som kan ta seg av barna om alarmen går. Mange vil nok kunne ha familie eller venner i nærheten som om nødvendig kan stille opp med barnepass, levering og henting i skole og barnehage og så videre, men dette er slett ikke tilfelle for alle. Et tema som ble tatt opp under Verdikonferansen 2017 og i «Trygge samfunn» nr. 1 2018 var nettopp hvem som skal hjelpe hjelpemannskapene, hvem som er ansvarlig for å tre inn om begge foreldrene må rykke ut samtidig, og om det er mulig å ta bedre hensyn til familien til hjelpemannskap i planverk. Dette er ingen enkel problemstilling hvor det finnes opplagte løsninger, men det betyr ikke at myndighetene kan overse problematikken heller. Det er viktig å ta vare på de frivillige og tjenestepliktige som sørger for tryggheten til alle oss som bor i landet. Jeg er derfor interessert i om dette er et tema som departementet arbeider med, og om det for eksempel er tatt noen initiativ til informasjonsarbeid ut mot kommunene for å ivareta familiene til hjelpemannskap i planverk.