Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:50 (2018-2019)
Innlevert: 04.10.2018
Sendt: 05.10.2018
Besvart: 11.10.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Det kan oppstå dilemmaer for familier til hjelpemannskap der begge foreldre må rykke ut når alarmen går, dersom det ikke finnes andre i nærheten som på kort varsel kan ta seg av barna.
Har departementet arbeidet med hvordan en bedre kan ta hensyn til familien til hjelpemannskap i planverk, er det tatt noen initiativ til informasjonsarbeid ut mot kommunene eller har departementet vurdert eventuelle andre tiltak som kan bedre situasjonen for de som sørger for tryggheten i samfunnet vårt?

Begrunnelse

De tjenestepliktige og de frivillige gjør en særdeles viktig innsats i totalberedskapen i landet. Det kan handle om brann- og redningsmannskap, politi, forsvar, frivillige organisasjoner som Røde Kors eller private. Et slikt engasjement er imidlertid noe som koster. Det kan for eksempel gjelde forholdet til arbeidsgiver eller familie og barn. Frivillig engasjement eller deltidsroller kan skape vansker med tanke på arbeidsgiver dersom det må gjennomføres øvelser eller rykkes ut i ordinær arbeidstid. Heldigvis er det mange forståelsesfulle arbeidsgivere der ute som legger til rette for at hjelpemannskap kan gjøre en viktig samfunnsinnsats. Om det oppstår en hendelse så kan dette også skape en uforutsigbar situasjon for familiene til hjelpemannskap hvis de ikke vet hvor lenge en omsorgsperson blir borte eller hvis det er vanskelig å holde kontakt med den som har rykket ut eller er på øvelse. Særlig hvis begge foreldrene er tjenestepliktige kan det oppstå problemer med hvem som kan ta seg av barna om alarmen går. Mange vil nok kunne ha familie eller venner i nærheten som om nødvendig kan stille opp med barnepass, levering og henting i skole og barnehage og så videre, men dette er slett ikke tilfelle for alle. Et tema som ble tatt opp under Verdikonferansen 2017 og i «Trygge samfunn» nr. 1 2018 var nettopp hvem som skal hjelpe hjelpemannskapene, hvem som er ansvarlig for å tre inn om begge foreldrene må rykke ut samtidig, og om det er mulig å ta bedre hensyn til familien til hjelpemannskap i planverk. Dette er ingen enkel problemstilling hvor det finnes opplagte løsninger, men det betyr ikke at myndighetene kan overse problematikken heller. Det er viktig å ta vare på de frivillige og tjenestepliktige som sørger for tryggheten til alle oss som bor i landet. Jeg er derfor interessert i om dette er et tema som departementet arbeider med, og om det for eksempel er tatt noen initiativ til informasjonsarbeid ut mot kommunene for å ivareta familiene til hjelpemannskap i planverk.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Stortingsrepresentanten Klinge tar opp et viktig spørsmål. Norsk beredskap er ikke sterkere enn summen av den innsats landets borgere yter - både gjennom tjenesteplikt og frivillighet. På samme tid må innsatsen naturligvis veies mot andre hensyn. Myndighetene har et særskilt ansvar for befolkningens trygghet, og offentlig ressurser og innsats utgjør kjernen i samfunnssikkerhetsarbeidet. Et samfunns evne til å forebygge og håndtere kriser avhenger imidlertid av mer enn offentlige ressurser og innsats. De frivillige organisasjonenes innsats er svært betydningsfull. Godt samvirke mellom nødetatene, tjenestepliktige og de frivillige er derfor viktig.
En ny stortingsmelding om frivillige er under arbeid, den skal legge grunnlaget for den statlige frivillighetspolitikken og gi tydelige føringer for hvordan frivillighetspolitikken kan bli enda bedre koordinert, og hvordan relasjonen mellom offentlige myndigheter og frivilligheten kan forenkles ytterligere.
Det ligger i frivillighetens natur at den er selvstendig og lever best uten offentlig styring. Derfor ønsker regjeringen å støtte opp om frivillighetens selvstendighet og egen evne til innovasjon.
Representanten gir oppmerksomhet til dilemmaet som tjenestepliktige innen beredskap kan oppleve om man blir beordret ut i tjeneste samtidig som man har små barn. Det finnes bestemmelser som regulerer fritak for tjeneste og tjenesteplikt, blant annet for Sivilforsvarets mannskaper. Samtidig er dette et system som i stor grad må basere seg på pragmatisme og tilrettelegging. Arbeidsgivere må være fleksible og kommuner kan legge til rette med særegne tiltak.
Uansett regelverk og tjenesteplikt, legger jeg til grunn at det ikke medfører situasjoner der barn blir skadelidende. Etter min erfaring ivaretar dagens system også barns interesser, samtidig som vi sikrer at foreldre fremdeles skal kunne bidra i totalberedskapen av landet vårt.