Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:75 (2018-2019) Innlevert: 08.10.2018 Sendt: 09.10.2018 Besvart: 16.10.2018 av fiskeriminister Harald T. Nesvik
Ruth Grung (A): Det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon på 1,4 milliarder, har blitt finansiert over statsbudsjettet under Havforskningsinstituttet. Nå viser det seg at tokttiden er fordelt på kun deler av polarforskningsmiljøet. UiB som er klart størst på polarforsking, samt Nansensenteret og Norce har ikke fått tildelt tokttid.Hva vil ministeren gjøre for å få på plass en driftsmodell av forskningsfartøy som sikrer at de faglige beste forskningsprosjektene blir prioritert, og at vi blir globalt ledende innen polarforskning?
Harald T. Nesvik: Klima- og miljøministeren har ansvaret for polarforskningen og overvåking i polarområdene og Forsknings- og høyere utdanningsministeren har ansvaret for universitetene og den overordnede forskningspolitikken. Jeg svarer på spørsmålet med bakgrunn i Nærings- og fiskeridepartementets ansvar for utredning og kvalitetssikringsprosess i forkant av beslutningen om å bygge nytt isgående forskningsfartøy og anskaffelsen av det nye fartøyet.Stortinget vedtok startbevilgning for nytt isgående forskningsfartøy i statsbudsjettet for 2013. Konseptvalget som ligger til grunn for prosjektet er basert på at det nye fartøyet skal erstatte forskningsfartøyene "Lance" som eies av Norsk Polarinstitutt og "Jan Mayen" (som senere har skiftet navn til "Helmer Hansen") som eies av Universitetet i Tromsø. Det var en forutsetning at driftsbevilgningene til de fartøyene som fases ut skulle finansiere driften av det nye isgående forskningsfartøyet. Det er med andre ord ikke bevilget egne "friske" midler til drift av det nye fartøyet. For Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet er "Kronprins Haakon" et viktig redskap for å løse myndighetspålagte oppgaver.Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Universitetet i Tromsø, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet om eierskap og drift av fartøyet. Norsk Polarinstitutt skal forvalte eierskapet til fartøyet, mens Havforskningsinstituttet skal ha driftsansvaret. Fordelingen av driftsutgifter og bruksandel til fartøyet følger denne nøkkelen: Universitetet i Tromsø 50 pst., Norsk Polarinstitutt 30 pst. og Havforskningsinstituttet 20 pst. Fordelingen av driftskostnader og bruksandel for "Kronprins Haakon" er basert på fordelingen av driftskostnadene til de fartøyene som skulle fases ut. Universitetet i Tromsø har ikke faset ut "Helmer Hansen", men de skal fortsatt dekke 50 pst. av driftskostnadene for "Kronprins Haakon" og disponerer brukstid tilsvarende.Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø har i henhold til samarbeidsavtalen anledning til å leie ut det isgående forskningsfartøyet til en tredje part innenfor den brukstid de respektive institusjonene disponerer. Det er derfor anledning for andre institusjoner å leie tokttid på "Kronprins Haakon". Forutsetningen er at det gjøres en avtale med en av institusjonene som har bruksandel i fartøyet, og at kostnaden ved bruk av fartøyet fullfinansieres.Ett eksempel på dette er prosjektet "Arven fra Nansen". Dette er et stort prosjekt under Norges forskningsråd med øremerket bevilgning på statsbudsjettet. Prosjektet har, i samarbeid med institusjonene som har bruksandeler i "Kronprins Haakon", planlagt at prosjektet skal benytte til sammen ett år tokttid i løpet av en femårsperiode. I dette prosjektet deltar også institusjoner som ikke har bruksandel i fartøyet.Universitetet i Bergen inngikk begynnelsen av 2018 en samarbeidsavtale med Norsk Polarinstitutt for å styrke det faglige samarbeidet og utnytte infrastruktur optimalt. Universitetet i Bergen vil gjennom dette samarbeidet blant annet være med på toktet til Antarktis vinteren 2018–2019.Forskningsfartøy er i likhet med laboratorier, forskningsstasjoner, tungregningskapasitet, satellitter mv. bare verktøy i forskningen. Spørsmålet om de beste forskningsprosjektene blir prioritert er et spørsmål som må vurderes i forbindelse med den generelle forskningsfinansieringen. Finansiering av forskningen skjer både gjennom direkte bevilgninger til institusjonene og gjennom Norges forskningsråd – både åpne programmer og temaprogrammer. Hva som er de beste forskningsprosjektene vil avhenge av hva som er formålet med finansieringen av forskningen.