Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:124 (2018-2019)
Innlevert: 12.10.2018
Sendt: 12.10.2018
Besvart: 17.10.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Dersom muligheten for å søke om pass fjernes ved 69 lensmannskontor:
Vil dette innebære reduserte utgifter for staten, hvor mye vil i så fall besparingene utgjøre årlig de neste fem årene, og hvor stor kostnadsdifferanse vil det være mellom dette alternativet og et alternativ der innbyggerne har mulighet for å søke om pass ved samtlige lensmannskontor som står igjen etter politireformen?

Begrunnelse

Politimestrene og Politidirektoratet har på bestilling fra departementet foreslått å legge ned antall passkontor slik at det kun skal stå igjen 72 slike kontor på landsbasis. Justisdepartementet har signalisert at det er mulig at enkelte flere passkontor kan holdes åpne, men det er ennå ikke klart hvor mange.
Senterpartiet ønsker at det skal være mulighet å søke om pass ved samtlige lensmannskontor som står igjen etter politireformen, og har tidligere etterlyst estimater fra departementet om kostnadene dette vil medføre. Som svar på budsjettspørsmål til departementet i forbindelse med inneværende års statsbudsjett fikk vi til svar at:
«Sammenlignet med dagens situasjon med 156 lensmannskontor og politistasjoner som utsteder pass, vil det ikke koste mer å videreføre denne oppgaven ved 141 kontor etter at antall lensmannskontor er redusert til 225. Vi viser for øvrig til omtale av Stortingsvedtak nr. 519 i Prop. 1 S (2017-2018), side 353, hvor det informeres om at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en plan for utstedelse av pass i den nye tjenestestrukturen som sikrer en god balanse mellom kvalitet, sikkerhet og brukervennlighet på egnet måte i løpet av høsten 2017. Også kostnadene knyttet til passutstedelse vil da bli omtalt.»
Imidlertid ble det ikke i revidert nasjonalbudsjett for 2018 opplyst noe om kostnader og eventuelle innbesparinger ved nedleggelsen av passfunksjonene ved om lag 70 lensmannskontor. Det som står om kostnader at det å begrense antall små passkontor isolert sett vil redusere driftsutgiftene som legges til grunn for passgebyret.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Jeg minner om at Riksrevisjonen i Dokument 1 (2015-2016) påviste store avvik fra de internasjonale standardene for kvalitet og sikkerhet fastsatt av Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO). Behovet for å begrense antallet pass- og ID-kontor, som utsteder få pass årlig, er derfor ikke begrunnet av økonomiske hensyn.
Politidirektoratet arbeider med å modernisere utstedelsen av norske pass og lansere nasjonale ID-kort med eID. For å ivareta internasjonale krav skal de nye dokumentene utstedes i fysisk sikrede lokaler og av personell med ID-faglig kompetanse. For å ivareta behovet for tilstrekkelig kompetanse, kvalitet og sikkerhet i utstedelsesprosessen er det avgjørende at hvert pass- og ID-kontor har et visst saksvolum.
Som det fremgår i Prop. 85 S (2017-2018) vil drifts- og forvaltningskostnadene knyttet til passutstedelse øke når nye pass og nasjonale ID-kort lanseres i 2020. Dette omfatter overgang fra eie til leie av utstyr, økt husleie som følge av fysisk sikring på hvert pass- og ID-kontor, økt kapasitet som følge av innføringen av nasjonale ID-kort og etablering av andrelinje i saksbehandlingsorganisasjonen. Totalt er det ventet at de årlige drifts- og forvaltningskostnadene vil øke med om lag 186 mill. kroner årlig fra utgiftsnivået i 2017, gitt Politidirektoratets anbefalte struktur for utstedelse av pass og nasjonale ID-kort. Kostnadene er kvalitetssikret av Holte Consulting (HC).
En eventuell videreføring av dagens struktur for passutstedelse, alternativt en utvidelse til alle politiets 225 tjenestesteder, har ikke vært vurdert siden dette ikke tilfredsstiller kravene til kvalitet og sikkerhet. Det er imidlertid klart at en økning i antall pass- og ID-kontor isolert sett vil gi økte kostnader. Dette skyldes bl.a. lavere produktivitet i førstelinjen, og følgelig økt bemanningsbehov. Videre vil det påløpe høyere kostnader knyttet til utstyrsleie og til opplæring mv., samt kostnader til fysisk sikring av pass- og ID-kontorene. Sistnevnte avhenger blant annet av behovet ved hvert kontor og om det ved hvert enkelt sted er plass til å gjennomføre nødvendige tilpasninger.
Etablering av pass- og ID-kontor på alle dagens passkontor, alternativt ved alle politiets 225 tjenestesteder, ville gått på bekostning av norske ID-dokumenters sikkerhet. Vi ville ikke kunne opprettholde tilstrekkelig kvalitet og sikkerhet i utstedelsen av pass og ID-kort, og heller ikke tilfredsstille de internasjonale kravene. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å avklare antallet utstedelsessteder i tråd med Stortingets vedtak nr. 1002 (2017-2018). En viktig del av dette arbeidet er å vurdere kompenserende publikumstiltak for å sikre at servicetilbudet blir opprettholdt på en best mulig måte i hele landet. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når departementet har fattet beslutning.