Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:144 (2018-2019)
Innlevert: 15.10.2018
Sendt: 16.10.2018
Besvart: 23.10.2018 av helseminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): VG har publisert en oversikt som viser at norske kommuner har økt antall registrerte psykisk utviklingshemmede med over tre tusen personer de siste ti år. Helsedirektoratet melder at det ikke er noen kontroll med at tallene er basert på korrekte diagnoser.
På hvilken måte ivaretas enkeltmenneskets behov for å ikke bli påført en uriktig diagnose, og hvem har ansvar for at deres rettssikkerhet i slike saker er ivaretatt?

Begrunnelse

VG publiserte 14. oktober en oversikt som viser at antall psykisk utviklingshemmede har økt med over 3 000 de siste ti årene. Et høyt tall på tross av befolkningsutviklingen. Ingen av departementene, hverken kommunal eller helse har oppgitt at det er undersøkt hvorfor tallene har økt såpass kraftig.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det å stille en korrekt diagnose kan ha avgjørende betydning for en persons liv både sosialt, personlig, rettslig og økonomisk. I helse- og omsorgstjenestelovgivningen stilles det krav til helse- og omsorgstjenesten og helsepersonellet om forsvarlig virksomhet. Pasienten har lovfestet rett på nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kjernen i forsvarlighetskravet er en forventning om «god praksis».
Forsvarlighetskravet er utdypet nærmere i forskrifter, og for noen områder er det utarbeidet retningslinjer og veiledere for hvordan kravet til forsvarlig hjelp kan oppfylles.
Å utrede psykisk utviklingshemmede krever ofte bred kompetanse. Kompetansen finnes som regel i spesialisthelsetjenesten. Utredning skjer vanligvis i et tverrfaglig team enten i psykisk helsevern eller i habiliteringstjenesten, det vil si innenfor spesialisthelsetjenesten. For å fastsette diagnosen foretas en rekke tester av psykolog/psykiater/pedagog. Fastlege og pp-tjeneste vil være viktige samarbeidsparter.
Man skal som helsepersonell holde seg faglig à jour for å kunne utføre de oppgaver som forventes i kraft av funksjon eller stilling. En skal vurdere om pasientens tilstand tilsier at hjelp fra personell med andre kvalifikasjoner er nødvendig. Da skal dette innhentes såfremt det er mulig. Virksomheter som yter helsetjenester har et ansvar for å sørge for at ansatte helsepersonell får nødvendig opplæring, etterutdanning og videreutdanning for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.
Etter helsepersonelloven § 42 skal helsepersonell etter krav fra den opplysningene gjelder, eller av eget tiltak, rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal.
Videre gir helsepersonelloven § 43 plikt for helsepersonell etter nærmere bestemte vilkår å slette opplysninger eller utsagn i journalen dersom opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder.
Tilsynsmyndighetene fører kontroll med at lovgivningen følges og at de tjenestene som tilbys er forsvarlige. Pasienter og pårørende som mener at de ikke får den hjelpen de har krav på, kan klage til fylkesmannen som både er klageinstans og tilsynsmyndighet, herunder på avslag fra helsetjenesten om å retting av journal. Det er opprettet Pasient- og brukerombud i alle landets fylker som gir gratis råd og veiledning, herunder hjelp i kontakten med helse- og omsorgstjenesten.
Statens helsetilsyn har, etter det som har fremkommet i media om hvordan diagnosen psykisk utviklingshemning har blitt satt flere steder i landet, informert Helse- og omsorgsdepartementet om at de har funnet grunnlag for å igangsette en bredere undersøkelse av problemstillingen/temaet.
Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede over 16 år er ett av kriteriene i inntektssystemet for kommunene. Kriteriet sørger i dag for at kommuner som har høye utgifter til denne gruppen får kompensasjon for merkostnadene, slik at de kan gi denne gruppen et godt tjenestetilbud uten at det går utover andre tjenester i kommunen. Data om antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over samles årlig inn av Helsedirektoratet, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I den forbindelse utarbeider Helsedirektoratet et rundskriv der kommunene blir informert om hvilke krav som stilles til egenrapporteringen i kommunene. Korrekt registrering av personer med psykisk utviklingshemming er kommunenes ansvar. Kommunens revisor skal kontrollere at registeringen er gjort etter de kriterier som framkommer i rundskriv fra Helsedirektoratet.
Siden 2010 har gjennomsnittlig årlig vekst i antall registrerte psykisk utviklingshemmede vært om lag 2 prosent. Veksten har vært relativt stabil i denne perioden. Veksten i antall psykisk utviklingshemmede har i perioden vært noe sterkere (2,0 %) enn befolkningsveksten (1,1 %). Det er trolig mange ulike forhold som bidrar til å forklare hvorfor veksten har vært noe sterkere enn befolkningsveksten. Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet innenfor sitt mandat vurdere mulige årsaker til økningen i antall personer med denne diagnosen.