Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:155 (2018-2019)
Innlevert: 17.10.2018
Sendt: 17.10.2018
Rette vedkommende: Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren
Besvart: 22.10.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Anniken Hauglie

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Hvilke begrensninger ligger på forsikringsselskaper i å kreve personlig informasjon fra kundene for å tilby produkter, for å ekskludere kunder fra produkter basert på personlig informasjon eller manglende tilgang til personlig informasjon og for å gi ulike priser basert på personlig informasjon?

Begrunnelse

Økt bruk av sensorer og kunstig intelligens gjør at forsikringsprodukter i større grad kan personlig tilpasses. Uten de rette rammene, kan dette potensielt sett føre til ekskludering av de som er opptatt av personvern, diskriminering basert på medfødte egenskaper eller at informasjon som oppfattes som urimelig vektlegges i forsikringstilbudet.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Spørsmålet er stilt finansministeren, men er oversendt meg som ansvarlig statsråd for forsikringsavtaleloven.
Jeg oppfatter spørsmålet slik at det gjelder innhenting og bruk av personlige opplysninger til risikovurderinger i forbindelse med inngåelser av avtaler om personforsikring.
Hovedbestemmelsen om forsikringstakerens og den forsikredes plikt til å gi opplysninger om risikoen er forsikringsavtaleloven § 13-1 a. Etter bestemmelsen kan selskapet be om opplysninger som kan ha betydning for risikovurderingen. Så lenge selskapet ikke har påtatt seg å dekke forsikringen, skal forsikringstakeren og den forsikrede svare på de spørsmålene som selskapet stiller for å kunne vurdere risikoen. Forsikringstakeren og den forsikrede skal gi riktige og fullstendige svar på selskapets spørsmål. På oppfordring fra selskapet skal forsikringstakeren og den forsikrede dessuten gi opplysninger om særlige forhold som de må forstå er av vesentlig betydning for risikovurderingen. Etter § 13-1 b kan ikke selskapet be om helseopplysninger som ligger mer enn ti år tilbake i tid. Etter § 13-1 c kan ikke helseopplysninger som er innsamlet i strid med lov, påberopes av selskapet, men ved avslag på forsikring er det gitt en egen bestemmelse om bruk av ulovlig tilegnede opplysninger i § 12-12 (se nedenfor). Konsekvenser av brudd på opplysningsplikten er regulert i § § 13-2 flg.
Når det gjelder andre lover om vern av personlige opplysninger, regulerer personopplysningsloven bl.a. innsamling og bruk av personopplysninger. Ulike taushetspliktbestemmelser hindrer adgang til opplysninger om personlige forhold (bl.a. helseopplysninger) uten samtykke. Etter bioteknologiloven § 5-8, jf. § 5-1 annet ledd bokstav b, er det forbudt å be om, motta, besitte, eller bruke opplysninger om en annen person som er fremkommet ved genetiske presymptomatiske undersøkelser, genetiske prediktive undersøkelser og genetiske undersøkelser for å påvise eller utelukke bærertilstand for arvelige sykdommer som først viser seg i senere generasjoner, eller ved systematisk kartlegging av arvelig sykdom i en familie. Det er også forbudt å spørre om genetiske undersøkelser eller systematisk kartlegging av arvelig sykdom i en familie har vært utført.
Forsikringsselskapenes adgang til å avslå søknader om personforsikring er regulert i forsikringsavtaleloven § 12-12. Av bestemmelsen følger det at selskapet ikke kan nekte noen slik forsikring på vanlige vilkår uten saklig grunn. Forhold som medfører en særlig risiko, skal regnes som saklig grunn, forutsatt at det er en rimelig sammenheng mellom den særlige risikoen og avslaget. Andre særlige forhold utgjør saklig grunn når de medfører at avslaget ikke kan regnes som urimelig overfor den enkelte. Forhold som det etter bestemmelse i eller i medhold av lov er forbudt å legge vekt på ved risikovurderinger i forsikring, kan ikke utgjøre saklig grunn. Det samme gjelder opplysninger som selskapet etter bestemmelse i eller i medhold av lov er avskåret fra å kreve fra forsikringstakeren eller den sikrede.
Ved særlig høy prissetting gjelder i første rekke særlige krav til begrunnelsen, jf. forsikringsavtaleloven § 11-1 tredje ledd. Tilbud om forsikring med en urimelig høy premie kan dessuten i visse tilfeller omfattes av forsikringsavtaleloven § 12-12 om krav til saklig grunn for å nekte noen forsikring på vanlige vilkår. For øvrig er bruk av pristariffer i forbindelse med beregning av forsikringspremier regulert i forsikringsvirksomhetsloven.
Likestillings- og diskrimineringsloven kan også begrense adgangen til innhenting og bruk av personlige opplysninger.