Skriftlig spørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:167 (2018-2019)
Innlevert: 17.10.2018
Sendt: 18.10.2018
Besvart: 24.10.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Siv Henriette Jacobsen (A)

Spørsmål

Siv Henriette Jacobsen (A): Hvordan vurdere statsråden sammenhengen mellom Nasjonal Transportplan og behovet for faglært arbeidskraft i bygg- anleggsbransjen, og hvordan vil han dekke behovet for faglært arbeidskraft i bransjen i årene som kommer?

Begrunnelse

I følge NTP skal det bygges for over 1000 milliarder over en 12 års periode, noe som krever en betydelig rekruttering av faglært arbeidskraft i bygge- og anleggsbransjen de neste årene. Det er derfor viktig at fylkeskommunene får nødvendige ressurser til videregående opplæring for å dekke sysselsettingsbehovet i bransjen. Det er også avgjørende at entreprenørene øker inntaket av lærlinger i bedrift. I tillegg bør ungdom allerede på ungdomsskolen stimuleres til å søke seg mot en slik utdanning.
I motsetning til flere andre yrkesfag har anleggsfagene gode søkertall, men det er opprettet for få skoleplasser. Det er mange som ikke har fått fullført ønsket utdanning. Det siste året er det bare halvparten av søkerne til anleggsteknikk som har fått sin første prioritet oppfylt. Anleggsnæringen har gjennom mange år vært viktig for sysselsetningen over det ganske land. Spesielt ute i distriktene er mye ungdom blitt rekruttert til bransjen. Anleggsnæringen og offentlige byggherrer stiller nå strengere krav til at anleggsarbeid skal utføreres av arbeidstakere med formell utdanning, og at lærlinger skal inntas i prosjektene. Dette er bra med tanke på å gjøre den norske fagarbeideren i stand til å møte den teknologiske utviklingen i bransjen. Det å stille krav til kompetanse er også et godt virkemiddel for å bygge vern mot sosial dumping, og redusere farene for arbeidsulykker. Når kravet til formell kompetanse øker så er det en forutsetning at det følges opp med tilstrekkelig skoleplasser, ellers stenges ungdommen ute fra bransjen.
Samferdselssektoren står nå over for store investeringer de neste årene. Det er derfor viktig å utvikle nasjonal politikk som tar samfunnsansvar for å dekke behovet både gjennom flere skoleplasser og flere lærlingeplasser. Dette vil også være et nyttig virkemiddel for å øke sysselsetningen blant de mange ungdommene under 30 år som i dag står utenfor arbeidslivet. Det bør både stimuleres til en større satsing på flere skoleplasser i anleggsfagene generelt. I tillegg bør regjeringen finansiere flere landslinjeklasser.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg deler representantens entusiasme for Nasjonal Transportplan 2018-2029 som ble lagt frem gjennom et tett samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Planen innebærer en betydelig økning sammenlignet med NTP 2014-2023 som ble lagt frem av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Den borgerlige regjeringen har også vist at vi kan levere på planene. Samferdselsbudsjettet har økt med 75 % fra 2013 til 2019 (Prop. 1S), og dette er en økning fra 41,4 mrd. kroner til 73,1 mrd. kroner. Mens det fra 1970 til 1995 bare ble åpnet 45 kilometer motorvei på 25 år, planlegger regjeringen å åpne hele 104 kilometer med ny trygg firefeltsvei i 2019. Regjeringen foreslår også rekord mye til jernbane og kollektiv, og bevilgningene til jernbaneformål er økt med nesten 80 % siden regjeringen tiltrådte. Samtidig viser de nye utslippsfremskrivningene at utslippene fra veitrafikken er i fritt fall. Dette står i sterk kontrast til at utslippene fra veitrafikken økte dramatisk med Ap, SV og Sp i regjering. En konsekvens av regjeringens grønne avgiftslettelser er at CO2-utslippet fra nye personbiler er redusert fra 123 gram/km i 2013 til 82 gram/km i 2017. Det betyr at Stortingets svært ambisiøse mål om 85 gram per kilometer innen 2020 ble nådd tre år før tiden. Gjennomsnittlig CO2-utslipp for alle nye personbiler registrert i september 2018 var 55 g/km. Denne regjeringen har vært svært opptatt av og satset mye på yrkesfagene gjennom de siste fem årene. Vi vet at Norge har stort behov for fagarbeidere i tiden fremover. Ifølge SSB vil vi mangle over 70 000 fagarbeidere i 2035. Annenhver bedrift mangler faglært arbeidskraft, og taper oppdrag på grunn av det. I Aftenposten kunne vi i vår lese overskriften: Fagbrev mer etterspurt enn mastergrad. 6 av 10 bedrifter i NHOs kompetansebarometer oppgir at de har behov for folk med yrkesfagsutdanning. Jeg mener derfor at det er nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og redusere frafallet ved utdanningene. Mesterbrev er like viktig som mastergrad og vi trenger like mye mestere som mastere i tiden fremover. I 2017 startet 21 500 personer i lære. Det er det høyeste som noen gang er målt, og det er hele 1 660 elever flere enn året før. Fra 2012 til 2017 økte antall nye lærekontrakter med 16 prosent. Andelen som i dag får læreplass, er den høyeste siden 2011. Fra høsten 2020 kommer den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Flere elever skal få spesialisering fra start. Vi utvider fra 8 til 10 utdanningsprogram, fag som nesten ikke har søkere fases ut. Vi fornyer også fellesfagene på yrkesfag. Dette vil gi en sterkere yrkesretting av fellesfagene, slik at de er i tråd med det ungdommen møter i sin arbeidshverdag. Så innfører vi et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen for å gi flere elever mulighet til yrkesretting tidligere. Vi har også vedtatt en ny ordning som gjør at elever i videregående skole kan skifte til yrkesfag etter det første året på studiespesialisering, uten å måtte gå førsteåret om igjen. Jeg deler representantens interesse for å sikre at det også i forbindelse med Nasjonal Transportplan blir satset på fagarbeidere og lærlinger. Vi har derfor strammet opp kravene som gjelder lærlinger i offentlige anbudsprosesser. Vi har innført krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud og vi stiller krav til at statlige virksomheter med flere enn 100 ansatte skal ha lærling. Når det gjelder det konkrete spørsmålet om fagarbeidere i anleggsbransjen, så kan jeg opplyse at det har vært en gledelig økning i antall elever, spesielt på Vg2 anleggsteknikk. Fra 2013 til skoleåret 2017/18 har antall elever på anleggsteknikk økt med nesten 25 %, noe som er blant de Vg2-tilbud på yrkesfag som har økt mest i perioden. Samtidig er det riktig som representanten påpeker, at andelen av søkere som får skoleplass er lav sammenliknet med mange andre yrkesfaglige skoletilbud. Her vil jeg minne om at ansvaret for å tilby skoleplasser, altså å dimensjonere skoletilbudet riktig både i forhold til elevenes søking og behovet for lærlinger, først og fremst ligger hos fylkeskommunene.
Jeg er klar over at skoletilbud innen anleggsteknikk er ressurskrevende, blant annet på grunn av behovet for større maskiner. Derfor er de fleste tilbudene enten landslinjer eller landsdekkende tilbud. De førstnevnte har ifølge Utdanningsdirektoratet en kapasitet på om lag halvparten av dagens elevplasser i Vg2 Anleggsteknikk, og har en særskilt finansiering fra staten. De landsdekkende tilbudene er fylkeskommunale, der fylkene samarbeider om å gi tilbud som tar inn søkere fra hele landet. Jeg mener det er viktig å holde på en ordning der fylkeskommunene har ansvaret for det videregående opplæringstilbudet på yrkesfag. Jeg har derfor ikke planer om å utvide omfanget av landsdekkende tilbud ut over de som alt er finansiert av staten. Dette henger også sammen med at det kan påvirke fylkeskommunenes muligheter til å planlegge og styre skoletilbudene.
Til slutt vil jeg peke på at anleggsbransjen selv har et stort ansvar for å sikre kompetanse gjennom rekruttering og gjennom å være lærebedrifter. Innenfor bygg- og anleggsfagene samlet viser tall fra Utdanningsdirektoratet og SSB at for 2017 var andelen søkere som fikk læreplass på 83 %. Dette ligger omtrent 10 % høyere enn for gjennomsnittet blant yrkesfagene. Når det gjelder de mest sentrale lærefagene i anleggsbransjen så ligger disse også høyt, men det er fortsatt om lag to av ti søkere som ikke får læreplass. Det er ulike årsaker til dette, men jeg vil også peke på at bransjen her kan gjøre mer for å ta inn lærlinger.